Hangen til -

Sitter i mørket på teateret: klikk, klikk. Tar interessante bilder på mobiltelefonen, bare for å komme hjem og ikke finne koblingsledninga mellom mobil og pc. Pokker! Typisk!

Får derfor ikke illustrert bloggen min med bilder fra forestillinga. Men la nå ikke det ødelegge en fin opplevelse! For dette ligner litt på tematikken i Hangen til , syns jeg: Vi flyter rundt i denne nokså kompliserte tilværelsen og finner ikke alltid steder å koble oss på. Det er ikke så lett å finne det man leiter etter. Og det er slett ikke sikkert at den som leiter, finner.

Hangen til er et flott stykke fysisk, visuelt teater, en kollage mellom mennesker, kosmos, tekster, kjøleskap og kaffekopper. Vakre kvinner på leiting etter en plass i livet. Men skinnet bedrar, de er slett ikke kvinner, alle - selv om de er vakre nok.

Poeten Morten Wintervold sitter off stage og improviserer tekster på lerretet bak. Vi er inne i opplevelsen, samtlige, i en performance der skuespillerne opptrer midt i blant oss. Musikk, lys, tekst og lydkulisser pakker oss inn i samme verden, og de befinner seg tett på oss i publikum, mens de sleper rundt på hverandre, puster, peser, søler med kaffen og fikser på sine utrolig lekre kreasjoner av noen kjoler.

Jeg likte Hangen til. Kjøle/fryseskapet brukt som slagverk, var en opplevelse! Dette er et spennende, multinasjonalt prosjekt som kunne vært vist hvor om helst i verden. Jeg ble betatt, - er glad jeg har spart noen fotoinntrykk av denne kvelden til seinere en gang. De ligger inne i mobiltelefonen min. På digitalisert form. Ett eller annet sted. Og en dag finner jeg kanskje den jævla ledninga...

Heia Ersfjorden!

Denne fredagskvelden i november ble allsidig: Dro til Ersfjorden for å presentere antologien til Nordnorsk Forfatterlag. I regi av Ersfjorden Utviklingslag møttes et hundretalls mennesker til kultur og debatt, med opplesninger fra Helt øverst bak havet og en flott innledning av Morten A. Strøksnes som har skrevet boka Hva skjer i Nord-Norge. Annen utgave, på sett og vis :-)

Strøksnes innledet med mange interessante synspunkter fra boka si. Men mitt inntrykk av kvelden reflekteres best av konferansier Annikken Annexstad som slo fast at Ersfjorden med dette arrangementet profilererer seg som ei bygd i forkant av utviklinga. Dette sier jeg meg enig i. Med kunstinnstallasjoner, kulturutrykk, debatt, vafler og stort oppmøte fra bygda, ble dette en spesiell kveld - ikke minst fordi skolen i Ersfjorden har en fantastisk klatrevegg som gir bakgrunn for det visuelle inntrykket.

Litt mer om boka til Strøksnes. Her er omtalen som Skjalg Fjellheim ga i Avisa Nordlys. Og minst like interessant er omtalen i Dagbladet, om boka med samme navn som Ottar Brox' velkjente verk som kom allerede på 60-tallet. En av kritikerne uttrykker seg slik:

"Der Brox, i hvert fall i dag, fortoner seg som en reaksjonær romantiker, framstår Strøksnes som nøktern i sitt syn på «mulighetenes landsdel». Her finnes ingen nostalgi og lite ideologisk slagside, smått med nedlatenhet og null stakkarsliggjøring".Og videre:

"Der Brox slo et slag for en utrydningstruet type, fiskerbonden, er Strøksnes mer opptatt av å utforske hvordan små, fraflytningstruede samfunn kan bli attraktive ved å satse på «innovasjon, sammensmeltning, attraktive hybrider, samarbeid, kosmopolitisme, kunnskap, kunst og kultur". Resten av artikkelen kan du lese her.

For meg er oppsummeringa at Ersfjorden Utviklingslag framstår som friskt og innovativt, - ikke bare på grunn av sine innledere og spenstig program, men også fordi de klarer å samle så mye folk på en fredagskveld - i konkurranse med fjernsynsklassikere som Nytt på nytt og Grossvold.

Gratulerer!