GRAND FINALE I LONGYEARYEN

Klokka er halv tre om natta. Flyet mitt går om åtte timer. Det er på tide å komme seg i seng.

Det ble en grand finale på Polarjazz 2008. Julie Dahle Aagård og Mambo Companeros sørget for det.

Festivalsjef Lasse Hansen heiv seg med i comp'et til Mambokameratene, som de også kaller seg. Og det ble danset, danset, danset. Alle stoler ble fjernet fra konsertlokalet og skjenkebevilgningen ble forlenget til klokka tre. For alt jeg vet, holder de fortsatt på, og slutter ikke før lyset stiger over Hiortfjellet i morra tidlig.

Men jeg må sove nå. Takk for meg! Det var en storartet festival.

P.S. To av de andre som jeg nevner blant artistopplevelser i klasse, er underskjønne Kari Bremnes med sin magiske framtoning, og a capella gruppen Kaarstadbygget som imponerte stort, både med sine flotte stemmer og sitt utrolig sjarmerende humør på scenen.

THAIMAT OG TÅRER PÅ UNIS

Det er Lunsjjazz i peisestua på UNIS, universitetssenteret på Svalbard. Det brenner i peisen, det serveres Thaimat og jeg blir rørt til tårer av Julie Dahle Aagård som synger så det rører hjertene. Og det er lett å bli berørt på Svalbard, for dette landet er så sinnsykt vakkert at jeg er på gråten allerede når jeg våkner om morran og ser lyset stige over fjellene. Det er lenge til soldag, og solskiva er fortsatt langt under horisonten. Men det er februarlys over Longyearbyen.

Og dette lyset ligner ingenting anna du noen gang har sett.

Ellers gråter jeg mest i kulde og vind. Det er nemlig kald sno, og med en arvelig lidelse fra mora mi som får meg til å felle tårer så fort det blir kaldt og vind, har jeg allerede grått en skvett her i Longyearbyen. For det er et isende drag ute, som driver gjennom marg og bein hvis man ikke kler seg etter forholdene. Jeg prøver å springe over parkeringsplassen ved UNIS uten overtrekksbukser, votter og hodeplagg, - og registrerer, som så ofte tidligere, at dette ikke er et klima der man leker seg i kulda.

Men varmt skulle det bli, da sprelske Randi Tytingvåg gikk til mic'en og sang. Hvilket fyrverkeri av ei dame! Hun synger jazz, avantgarde pop, klezmer og cabaret, og det med en utstråling i egen klasse. Med eksellent Thaimat på tallerkene (takk til kokkene!), rødvin i glasset og sprakende bål i den fantastiske peisestua på UNIS, kan man ikke ha en bedre lørdags ettermiddag. Polarjazz, oh yes!

POLARJAZZENS JAZZALIBI

Narvikgitaristen Håvard Stubø har satt sammen sin egen trio med dyktige jazzmusikerne fra sin generasjon. Bassisten Roger Arntzen og trommeslageren Torstein Lofthus utgjør et dynamisk og sjeldent samspilt komp og fremstår i lekende interaksjon med Stubøs sjelfulle gitarspill. Slik omtaler Polarjazz denne trioen som avslutta gårdagens konsert i Longyearbyen. Denne trioen lager musikk som kan gi assosiasjoner til gitaristene Jim Hall, Wes Montgomery og John Scofield og er i tillegg det mest jazz'ete denne polare festivalen har på programmet.

Stubø imponerte, ikke minst med sine ferdigheter der han brukte glasset på gitarstrengene i en forrykkende solo!

VIDAR JOHNSEN OG PETER NORDBERG LØFTET TAKET I LONGYEARBYEN

Jeg noterer meg at disse gutta fikk taket til å løfte seg under gårdagens åpningsforestilling av Polarjazz. Bandet er godt samspilte og har et bredt reportoar av låter som sitter som et skudd. Med et snev av gåsehud, erindrer jeg stemninga da legendariske ex-Vamp vokalist Vidar Johnsen fikk fullsatt sal til å synge Fuglane vett.



Samspilt band, super trommis, godt mixet lydbilde og den ene perla etter den andre av noen låter fra to menn som har så mye scenesjarm at det holder! Konserten ble flyttet fram i programmet, fordi Johnsen&Nordberg er nominert til Spellemannspris og må være i Oslo lørdag.

Etter konserten i går, tror jeg samtlige av gårdagens publikum i Longyearbyen krysser fingre for disse gutta!