DRØMMETID. TRÆNA

I fjor var drømmen å komme seg til Træna på festival. Sånn ble det ikke. Men i år, endelig.

Drømmen var også å orke å bære sekk på ryggen, mestre det å campe ute og overnatte i telt. Jeg klarte det! En drøm gikk i oppfyllelse. Og selv om jeg måtte låne en skikkelig madrass fra festivalsjefens hus, var det stas. Å jobbe som frivillig på den frodige øya ga mersmak. For det å mestre det man drømmer om, er en stor ting.

Stor takk til Erling og Anita som lånte meg hage til å telte i, dusj, kjøleskap og et sted å pusse tenner på morrakvisten. Og takk til festivalsjefens mamma, Anne Marie, som inviterte meg med!

Fint å møte og høre Stefan Sundstrøm fra Cornelis-filmen Pappa kom hem. Dessuten elsket jeg å se DumDum Boys live, oppleve Prepple og brøle "mas, mas, mas over hele linja, mandag hele året, det er ingeting å le av" sammen med tusenvis av splitter pine livsglade festivalfolk.

Sol var det også når jeg våkna og kikka ut av teltåpningen. Træna er frodig. Dette er drømmetid å se tilbake på. 

Ryggen er litt sliten, det er nå så. Men jeg pakket, bar og reiste på festival! Og nøt å våkne med praktfull utsikt ut mot havet. Fra egen teltåpning.