mandag 14. september 2020

DRØMMERE

 


Dikt av Trygve Skaug som passer meg godt

onsdag 8. juli 2020

UT MED T.E.E.

Trans-Europa-Express

Rendezvous auf den Champs-Elysees
Verlassen Paris am Morgen im T.E.E.
Trans-Europa-Express

In Wien sitzen wir im Nacht-Café
Direkt-Verbindung, T.E.E.
Trans-Europa-Express

Von Bahnhof zu Bahnhof
Zurück nach Düsseldorf
Treffe Iggy Pop und David Bowie
Trans-Europa-Express


Et minne for livet, om ei ungdomstid, men her i ny drakt og ny innspilling. Opprinnelig ble låten utgitt i mars 1977. Det var tider. 

torsdag 2. juli 2020

MØTER VED EI GRENSE

Noen minner er helt fysiske, som møtene i Finnmark i 2015. Jeg fikk jobbe som journalist i serien Lovens lengste arm og møtte politifolk rundt om i landsdelen. De viktigste var møtene på Mehamn lensmannskontor der de to politifolkene fortalte om dagliglivet som politi.

Vi ble blant anna med dem ut på patrulje om natta. Det ga meg et helt nytt syn på politiet og deres virksomhet.

Bjørn Hermann flyttet til Pasvik på sommeren, og tjenestegjorde på landets minste tjenestested, Nyrud. Han tilbrakte tida der sammen med kjæresten Signe, og fortalte mot slutten av serien om hvordan han så på jobben han hadde gjort som politimann gjennom et langt liv.

Og så snakket de begge om lykken ved å ha noen å være glad i, og hvor fint det er å være ute i naturen.

Her på bildet er jeg strålende fornøyd med dagens opptak der vi filmet mens vi gikk oppover Pasvikelva. Vi hadde fine treff med Custer, hans flotte Vorsteh-valp. Han ble selvfølgelig med på bildet. Saken om Bjørn Hermann kan du lese på NRK sine nettsider, her.

Da vi kom til Nyrud, kjørte vi med Bjørn Hermann rundt i Pasvik og så på trollskogen og villmarka. Og så kom tre ungdommer fra grensepatruljen for å ta oss med på inspeksjonsreise opp elva, Erling fotograf og jeg var begge i hundre. Og fort gikk det, både fram og tilbake. Grensepostene med ulik farge viste oss at vi hadde et land på hver side av båten, Norge er nabo til Russland, den store bjørnen i øst, og grensa går delvis midt ute i elva.

Se videoklippet her. Resten av opptakene finner du i serien, jeg legger ei lenke til siste episode i serien, der du kan se grensepatruljering i avsnitt 5 og kjærestebesøket i avsnitt 10. Sjekk her og fryd deg sammen med oss over denne fantastiske ytterkanten av landet vårt!

IKKE BARE MINNER

Smykker og armringer. De er ikke bare minner, de er deler av meg og min erfaring. Deler av et liv, summen av det jeg har gjort og tenkt - og steder, ikke minst steder, der jeg har vært og som har satt spor. Når jeg kler meg med mange armbånd, som jeg ofte gjør, er det som om erindringen vekkes og livet kommer tilbake.

På denne armen min er det minner fra Nepal og India, fra vakre Chania på Kreta, fra Libanon, fra Thailand, fra Tunis. Mange år er gått, men jeg bærer denne tida med meg. Ikke daglig. Men jeg bærer. Og når jeg blir gammel, skal de minne meg om levd liv som jeg er takknemlig for.


mandag 29. juni 2020

DEN MAGISKE MIDNATTSSOLA


Er det sant at sola gir deg mer energi? At du trenger mindre søvn om sommeren? At bær som vokser i nordområdene blir søtere av midnattssola? Er det sant at polarsirkelen flytter seg? Og er det sant at du kan se midnattssola, selv om du bor sør for polarsirkelen?

Hva er det med denne magiske midnattssola? Det er mange myter og en god del vitenskap knyttet til oss og sollyset. Noen av mytene er lette å knekke, andre prosesser er vanskelige å forstå. Men én ting er sikkert:

Reiser du nord for polarsirkelen på sommerstid, har du gode muligheter for å oppleve sol døgnet rundt. Fenomenet midnattssol inntreffer når solskiva ikke går ned under horisonten, og det er lyst hele døgnet. De stedene som har midnattssol om sommeren, har tilsvarende lange perioder med mørketid på vinteren.

Men hvorfor har vi midnattssol?
For å skjønne hva midnattssola handler om, må vi se litt på jordkloden vår.

Jorda bruker ett år på å gå rundt sola én gang. Men aksen til jordkloden er skjev i forhold til sola. Det betyr at ulike deler av kloden er nærmest sola i løpet av året. Sånn skapes sommer og vinter som veksler i nord og i sør. Mens de som lever langs ekvator, har samme styrke på sola hele året. Midnattssol og mørketid oppstår nord og sør for de to polarsirklene på kloden.


Polarsirklene er den magiske grensa, og i Nord-Norge skjærer den seg gjennom Helgeland i Nordland og markerer skillet for det arktiske riket som både har lyse somre og mørke vintre.
Dette skjer i perioden mellom vårjevndøgn og høstjevndøgn i nord. I Antarktis er det omvendt, der de har vår og sommer mens vi har høst og vinter.

Desto nærmere du kommer polpunktet, jo lengre er periodene med midnattssol eller mørketid. På Nordpolen og Sørpolen står sola opp over horisonten én gang i året og går ned én gang, seks måneder seinere. Der er det enten midnattssol eller mørketid.

Den nordlige polarsirkelen går litt nord for 66 grader nordlig bredde. Den sørlige polarsirkelen går tilsvarende ved 66°33' sør, gjennom Sørishavet og over de nordligste utstikkerne av Det antarktiske kontinentet.

I Nord-Norge skjærer den gjennom Nordland fylke et stykke nord for Mo i Rana.
Og den flytter seg. 

Polarsirklene vandrer
Hvor polar­sirklene befinner seg, avhenger av jord­aksens helning. I løpet av godt og vel 41 000 år vandrer polar­sirklene mellom breddegradene der jord­aksen er mest på skrå, til området der jord­aksen er minst på skrå. Dette en avstand på ca. 267 km.

For tiden beveger vår nordlige polar­sirkel seg nord­over med rundt 14,25 meter pr. år. I Norge betyr denne bevegelsen at polarsirkelen beveger seg fra Brønnøysund i sør til Hamarøy og Moskenesøya. Lofoten i nord før den snur igjen.

Polarsirkelsenter uten polarsirkel
Polarsirkelsenteret er et turistsenter lokalisert på Saltfjellet i Nordland fylke med mange besøkende årlig. En sti av marmor markerer den nordlige polarsirkelen gjennom senteret.  
Sommeren 2009 gjorde man ei måling, da lå polarsirkelen egentlig 1039 meter lengre nord enn stedet der den er markert.

Og den flytter seg altså stadig lengre nordover.
Siste gang polarsirkelen krysset stedet der Polar­sirkel­senteret nå ligger, var i 1917.


Men er det sant at vi som befinner oss i nord, også kan se midnattssol sør for polarsirkelen?
Ja, du kan se midnattssol selv om den i virkeligheten er under horisonten. Dette er et fenomen som skyldes at lyset bøyes i det som kalles lysbrytning eller refraksjon. Det er et fenomen der en lysstråle skifter retning i grenseovergangen mellom to stoffer med ulik tetthet. 

Når strålene fra sola treffer atmosfæren rundt jorda etter å ha passert gjennom det lufttomme verdensrommet, bøyes de - slik at også du som bor litt sør for polarsirkelen kan se sola rundt midnattstid.

Tiltrekker turistene
Alle land nord for polarsirkelen opplever midnattssola gjennom sommermånedene. Det inkluderer i tillegg til Norge også Island, Sverige, Finland, Russland og USA i Alaska, samt Grønland.

  
I Norge er Nordkapp det stedet som framfor noe annet tiltrekker seg midnattssolturister. Folk strømmer dit hver sommer for å dyrke sola, gifte seg, feire et jubileum eller ganske enkelt gå på tur i det spesielle terrenget.

Hva gjør den med dem? Mange opplever midnattssola som en livgivende kraft og stor opplevelse. Turiststrømmen øker stadig. Folk reiser rundt halve kloden for å oppleve den.

Selve Nordkapp-platået kan oppleves som magisk der det stuper ned i havet, men det er sola som tiltrekker seg den største oppmerksomheten.

Island lokker med sola
I turistkampanjene frister også Island med midnattssol. Selv om selve Island ligger sør for polarsirkelen, brukes midnattssola som argument for å trekke turister til landet. Sommernatta er lys, og selv om sola ikke er over horisonten hele natta, lyser sola over øya til langt på kveld.

Island har sin del av de lyse somrene og bruker dem for det det er verdt.

 – Islands eteriske kronjuvel forsvinner rundt midnatt og står opp i tretida neste morgen, står det i turistreklamen.


Solfestival på Grímsey
Men unntaket er Grímsey, øya som ligger tre timers fergereise nord for selve Island. Deler av øya ligger nord for polarsirkelen og har virkelig midnattssol. Dette har øyboerne tatt i bruk. De siste to somrene har de arrangert en midnattssolfestival.

Hele øyas befolkning forbereder seg i lang tid. Fra mange kanter av verden strømmer det til reisende som vil delta i sommermarked, spise fersk sjømat og se solskiva som ikke synker i havet. Det er fest tre hele dager til ende, og øyas befolkning mangedobles.

Men polarsirkelen er ikke statisk og fast. Den beveger seg, og dette gir ei spesiell utfordring på Grímsey: Der har kunstnere laget en grensemarkør som kalles Orbis et Globus. Denne nesten ni tonn store kula ble i sin tid lagt akkurat på punktet der polarsirkelen krysser øya.

Men Orbis et Globus må hvert år flyttes for å følge bevegelsen til polarsirkelen, for besøkende som kommer til Grímsey har ofte stor glede av å spasere over selve polarsirkelen.
Og da må kula ligge på riktig sted!


Polar­sirkelen flytter seg så fort at Grímsey i sin hel­het blir liggende sør for polarsirkelen omkring år 2040.

Island har i dag et vulkansk skjær, Kolbeinsey, enda lengre nord enn Grímsey. Men is- og bølgeerosjonen er så sterk at dette skjæret antakelig vil være nedslitt den dagen polarsirkelen forlater Grímsey. Da kan ikke Island lenger lokke med midnattssol, selv om de fortsatt har sine lyse sommernetter.

Myten om mer energi
Gir midnattssola deg mer livslyst? Er det sant at lys gir deg mer energi? Alle som prøver å selge deg en lyslampe, vil si ja. Lys forbedrer energinivå og humør.

Legevitenskapen støtter dette synet.

Vi har et hormon som kalles melatonin som skilles ut i hjernen. Noen kaller det mørkehormonet eller mørkets hormon. Melatonin stimuleres av mørket og hemmes av lys.
Det påvirker kroppens biologiske klokke som styrer døgnrytmen vår. Med lange, lyse sommernetter hemmes produksjonen av melatonin.

Du blir oppkvikket av sollyset, trenger mindre søvn og føler deg mindre sliten.


Min venninne Birgitte velger gjerne bort nattesøvnen for noen timer med fiskestang under midnattssola. Lyset fra sola gir henne krefter og overskudd til å takle en lang og mørk vinter. Sola gir energi og livslyst, sier hun og nyter de lyse nettene på Skjervøy der hu bor.

Midnattssol gir verdens beste bær
Jordbærbonden på Nordvoll økologiske gard leverer jordbær til restaurantnæringa og er ikke i tvil: - Vi produserer den beste jordbæra i hele verden, mener han. Han støttes av Matmerk-direktør Nina Sundquist som sier:
–Jordbær smaker bedre jo lenger nord man kommer.
Norge har tradisjonelt hatt lite produksjon av jordbær fordi det kalde klimaet har gjort vekstforholdene ustabile og vanskelige. Likevel mener Nina Sundqvist at nordnorske jordbær smaker best.
– Jeg har bodd i alle de tre nordligste fylkene og vet at de smaker best jo lenger nord de dyrkes, sier hun.
Sommeren i Nord-Norge kan være kald, men midnattssola gir lys døgnet rundt.
– Lange, lyse netter gjør godt for frukt, fe og folk. Temperaturen gjør at bærene vokser sakte, og mye lys gir en veldig søt og god smak, mener Sundqvist.

Flere jordbærprodusenter i de tre nordligste fylkene ser nå potensiale i å markedsføre jordbær fra Nord-Norge med «arktisk smak».


Og forskerne har sett på dette forholdet. Helt entydige er de ikke. Lave temperaturer kan øke konsentrasjonen av sukkerstoffer og noen syrer i hagebærene våre. Dette kan påvirke smaksegenskapene, men påvirkningen er ulik i de forskjellige artene. Eksempelvis kan man finne flere søte smaksstoffer i jordbær, mens solbær får mer av de syrlige.

I mange tilfeller blir det lavere innhold av bitterstoffer i et kjølig klima. Søtsmaken i nordnorske grønnsaker som kålrot og gulrot, skyldes derfor ikke høyere sukkerinnhold, men lavere innhold av bitterstoffer som kan maskere søtsmaken, sier seniorforsker Tor J. Johansen i NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi. 

Mer mørkerødt lys om natta 
Kvaliteten på lyset kan også spille en rolle. Om natta, når sola står lavt på himmelen, er det en høyere andel mørkerødt lys på bekostning av det røde og blåe lyset i spekteret. Dette påvirker mange utviklingstrekk hos planter, og kan være en årsak til at brokkoli i nord ofte får et karakteristisk utseende med store blomsterknopper, skriver plantefysiolog Jørgen Mølmann i NIBIO.

Han er en av medforfatterne til rapporten Arktisk kvalitet – En beskrivelse av nordlige natur- og klimaforhold og virkning på egenskaper hos nordnorske matprodukter.  Rapporten er ment som et bidrag til landbruksnæringens arbeid med å definere begrepet «arktisk kvalitet» og hva som er særskilt for det som vokser under sommersola i nord.

Einebær gir verdensklasse
De som er glade i nordnorske bær, hevder altså at bærene er søtere i nord på grunn av sola som skinner dag og natt.

Pensjonist Viktor Sørensen er en iherdig bærplukker på Furuflaten i Nord-Troms. Særlig setter han pris på einebær som det vokser mengder av i skog og mark rundt han. Men blir bærene bedre på grunn av den lange og lyse modningstida som de får i nord?
–  Ja definitivt, forteller Sørensen som plukker einebær under midnattssola til produksjon av sprit.

Einebær tar tre år på å modnes. Da blir den mørkeblå og klar til å brukes i produksjon av gin.

Viktor er styremedlem i Aurora Spirit Distillery AS og forteller at deres gin, som er produsert på nordnorsk einebær, ble kåret til verdens beste gin i San Francisco i fjor. 

Dommerpanelet la vekt på en gin som var søt på smak, noe som skyldes at bærene produseres under midnattssola i kontinuerlig lyse netter og derfor ikke produserer bitterstoffer.  

– Vi måtte forklare dette for dommerne, som spurte om vi hadde tilsatt sukker. Det hadde vi ikke, forsikrer Sørensen, stolt over produktet sitt, Best Contemporary Style Gin i år 2019.


Det grønne mirakelet 
Men hva er det som skjer i det små, når solvogna passerer himmelen med den store glødende skiva? Det skjer et mirakel som kalles fotosyntese. Uten denne kjemiske reaksjonen, intet liv.

Fotosyntesen gjør kloden vår grønn. Fotosyntesen foregår inni de grønne plantedelene, i blader, barnåler og grønne alger i havet. De grønne klorofyllkornene fanger inn solenergi. Sammen med vann, næringssalter og karbondioksid omdannes solas energi til plantemateriale. I tillegg produseres det oksygen.

I de grønne bladene blir det dannet druesukker eller glukose.

Sukkeret fraktes rundt til andre deler der den omdannes og brukes til næring og bygningsmaterialer. Glukosen kan bli til cellulose, som i trestammer, til stivelse som i poteten, til olje som i solsikker eller til rørsukker som i frukt.

Glukose er egentlig solenergi lagret som kjemisk bundet energi.


Fotosyntesen skjer flere timer av døgnet i den nordnorske sommeren, sammenlignet med lenger sør. Men lys døgnet rundt betyr ikke nødvendigvis fotosyntese hele døgnet. Lyset kan være for svakt for denne kjemiske prosessen midt på natta
For å vokse trenger plantene lys av en viss intensitet. I Tromsø med lys hele døgnet midt på sommeren, er det nok vekstlys i omtrent to tredjedeler av døgnet. Mens Grimstad i sør, med daglengder rundt 18-19 timer, har nok vekstlys bare halve døgnet.

Det er nettopp disse ekstra timene med vekstlys i nord som kompenserer for de lave temperaturene, og gjør det mulig å produsere mat langt mot nord.     

For mange besøkende i Nord-Norge er det likevel nærmest oppsiktsvekkende at det i det hele tatt kan dyrkes mat så langt nord. Og mat produsert under midnattssola oppfattes gjerne som en kvalitet i seg selv.

– Kortreist nordnorsk salat, ekstragrønn broccoli og søte jordbær med smak av midnattssol slår an hos turistene, fastslår jordbærbonden som leverer økologiske grønnsaker og bær til kvalitetsrestaurantene i Tromsø.

– Folk er elleville etter den nordnorske smaken her i grenselandet til Arktis.

Vårt innebygde urverk
Menneskekroppen er designet til å sove om natta og være våken og aktiv om dagen. Vår biologiske klokke styrer blant annet denne søvnrytmen. Men ikke alle klokker tikker likt. Og både midtvinters og i midnattssol kan man komme litt i utakt.

Også dyr blir påvirket. Flaggermusa plages av nattelyset. Den er et nattdyr og liker ikke midnattssola. I mange år forsket man på reinsdyr og døgnrytmer. Resultatene viste at ingen av reinsdyra virker helt som oss andre. Særlig ikke Svalbardreinen.  
- Reinsdyr har i store trekk et aktivitetsmønster som er typisk for drøvtyggere, med korte aktivitetsperioder avløst av korte hvileperioder, hele døgnet og hele året.

Men i motsetning til mennesker så det ikke ut til at reinen hadde noen døgnrytme om sommeren og midtvinters når det var helt lyst eller helt mørkt som på Svalbard.

Det er lett å kjenne seg igjen i denne manglende døgnrytmen. Mange lider av søvnløshet under midnattssola, og hotellene i nord kler ofte vinduene med lystette gardiner for at de tilreisende gjestene skal få sove trass i sollyse netter. 

Sovner ikke
Insomnia betyr søvnløshet og kan være særdeles plagsomt både for turister og fastboende.

Etter ei lang, og for mange, slitsom mørketid, føler man seg oppkvikket, gladere og mer tilfreds etter hvert som mørket viker og lyset kommer tilbake. Nå kan man se fram mot et par måneder med lys, dag som natt. Folk har ikke råd til å kaste bort tida på å sove. Men det kan skape problemer.

– Lysforandring er ikke bare av det gode, sier forsker Gabriela Wagner ved Institutt for arktisk og marin biologi. Alt sollyset om sommeren påvirker biologiske prosesser, og kan føre til at vi får for lite søvn.

– Denne perioden kan være like utfordrende for søvnmønsteret vårt som mørketida er. Og årsaken er biologisk. Når det er sol og lyst døgnet rundt, undertrykkes produksjon av melatonin, hormonet som gjør oss trøtte og som forbereder kroppen på hvile og dyp søvn.

Og den dype søvnen gir oss ikke bare fysisk velvære, den er også helt nødvendig for at vi skal utnytte våre mentale evner til fulle. Søvnen er en forutsetning for at vi kan klare å bruke hjernen på en fokusert måte.

Gabrielas tips for god nattesøvn i midnattssol:

Hold din biologiske klokke tikkende. Kom deg opp og ut i lyset så fort som mulig om morgenen. Da synkroniseres det innebygde urverket.

Hold en streng kveldsrutine. Selv om solen forteller deg at du gjerne kan være opp lenger, er det viktig å holde på rutinene. Du trenger 7–8 timers søvn også om sommeren, for å beholde en god fysisk og mental helse.

Stå opp og gå til sengs til samme tid hver dag.

Ha det mørkt på soverommet. Hold deg unna kraftige lyskilder minst en time før leggetid. En liten nattbordlampe kan skru ned melatoninnivået i kroppen. Den gode nattesøvnen finner du i mørket.       

Er det magi i sola?
– Ja, sier de som tror på sånt. Sola er gudommelig. Solguden er en helligdom som representerer sola, eller aspekter av sola. Ofte er solas symboler makt eller styrke. Både sol-kortet i Tarotkortstokken og solguden Ra fra Egypt, viser solas plass i religion og myter.

Solguder og dyrkelse av sola finnes i de fleste kulturer og mytologier. Sola representerte ofte den høyeste kosmiske kraften, guden som ser alt og er verdens øye. Den tradisjonelle forskjellen mellom det synlige og det usynlige omtales ofte som den ytre og indre sol.  

De som dyrker sola, tror at den gir suksess, styrke, opplysning, spiritualitet og vekst. I Tarotkortene finner du sola. Og selv om det neppe er midnattssola som avbildes, så er den gule skiva en skapende og opplysende kraft. Solguder finnes i nesten alle religioner.









Det historiske Solkortet i Tarotstokken gir lys og varme.

Og Ra ble etter hvert navnet på den farkosten av papyrus som ble brukt av Thor Heyerdahl og hans mannskap i et forsøk på å krysse Atlanterhavet.  

En solbåt, ei sol som seiler over himmelen i et skip, er funnet i senere myter i oldtidens Egypt.  
Flere kulturer hadde forestillinger om solvogna, der sola reiser over himmelen i vogn. Arkeologiske funn fra nordisk bronsealder, som Trundholmsvognen i Danmark, viser at sola har blitt sett på som en livgivende, guddommelig skikkelse for bronsealderens mennesker. 

Sola ble også tilbedt i den norrøne mytologien. Her finnes solgudinnen Sól. Både i den eldre og den yngre Edda er hun beskrevet som søster til månen, Máni. Det ble sagt at faren deres valgte slike navn fordi barna var så vakre at han sammenlignet dem med de lysende himmellegemene. Som straff for dette hovmod, tok gudene barna hans og satte dem til å kjøre sola og månen over himmelen.

Hestene Árvakr og Alsviðr dro solvogna. Navnene deres betyr «tidlig våken» og «veldig rask».

Grekerne og romerne hadde sine solguder, Helios og Apollon, og soldyrking finner vi også hos de gamle aztekerne og inkaene i Mellom-Amerika. 
I mange kulturer var solguden maskulin og måneguden feminin. 

Den samiske sola
Urfolk i nord har sett sola til alle årstider. Av de samiske gudene var solguden en sentral kraft. Beaivi er en av de sentrale gudene i gammel samisk tro. Beaivi er også det samiske ordet for sol. Ifølge samisk mytologi kom reinen vandrende til jorda langs solstrålene, Beaivvi lávžžit. På runebomma var flere sentrale guder plassert på solstrålene.

Sola ble oppfattet som far og jorda som mor, slik vi finner det i titlene hos den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää, i diktbøkene Solen, min far, og Jorden, min mor.


Vi finner også selve soltegnet på den samiske runebomma. Runebomma eller tromma er kanskje det mest kjente og karakteristiske materielle uttrykket for samisk religion, hvor det kan være malt figurer som symboliserer ulike guder, dyr, hus og mennesker.  

Slik vitner også gammel kunst og myter om hvor viktig sola har vært for oss mennesker på jorda.


Denne historien om den magiske midnattssola er en artikkel jeg skrev for NRK, basert på den store serien om midnattssola som ble vist i 2019, du finner lenken til programmene her.

tirsdag 21. april 2020

BRØGGER OM KORONAKRISA

Her er Susanne Brøgger om krisa vi er inne i. Interessante tanker, uansett hvordan du snur og vender på det. Se lenken her der hun skriver om stillheten, mangel på flystriper over himmelen og senkede krav om hele tiden å måtte stille opp.

Mer om Susanne og hennes forfatterskap finner du blant annet på denne lenken.






tirsdag 4. februar 2020

SVALBARD MINUTT FOR MINUTT

Her legger jeg lenken til NRK-sendinga Svalbard minutt for minutt, ei sending man kan se igjen og igjen hvis man er sjuk eller kjeder seg - den er langsom, langsom - men meditativ og lærerik.

Du finner lenka fra NRK sin programspiller her. Lykke til på turen! 


mandag 3. februar 2020

VÅR BESTE DAG



Kom og lytt til lyset når det gryr av dag,
solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag.
Denne dag kan bli vår beste dag.

Stien som vi gikk i går er like ny,
hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag, den kan bli vår beste dag.

Fineste visa skrevet av Erik Bye. 

Kom og lytt til dypet når vi ror mot land.
Hør, maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak.
Denne dag kan bli vår beste dag.

Fjorden vår er like ny og blå og blank.
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag, den kan bli vår beste dag.

Kjære, lytt til mørket når vår dag er gått.
Natten nynner over fje
rne åser.
Mangt har dagen skjenket oss i stort og smått,
mer, kan hende, enn vi har forstått.

Månen over tun og tak er like ny,
men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i morgen skal bli vår beste dag.



torsdag 12. desember 2019

HEDERSPRIS

Hederspris til Endre Lund Eriksen fra Tromsø kommune, gratulerer til han! De skriver:
I Tromsø bor det er en betydningsfull norsk forfatter som hovedsakelig skriver bøker for barn og ungdom.  Siden 2002 har han vært forfatter på heltid og i år (2019) mottok han Kulturrådets 10-årige stipend for etablerte forfattere. Dette er et stipend som henger veldig høyt nasjonalt. Av bøkene han har skrevet er han kanskje mest kjent for fire bøker om Pitbull-Terje, bøkene om Alvin Pang, boka «Den sommeren pappa ble homo», boka «Verdens beste pappa», bøkene om Dunderly og mye, mye mer.

Hans bøker omhandler ofte vanskelig spørsmål som fortelles på en spennende, engasjerende, ukomplisert og pedagogisk måte, fortalt ut fra barns egne forutsetninger og virkelighet.  For dette har han mottatt en drøss med priser og utmerkelser.

Dette syns jeg er utrolig trivelig. Endre er en flott forfatter. Les mer om han og prisen her: