tirsdag 19. september 2017

GODE LIVSRÅD FRA EN KLOK MANN

Den kloke og rause legen, professor Per Fugelli døde nettopp, men har beriket mange mennesker med sine livsfilosofiske tanker. Her er seks av hans fremste råd for å leve mer og bedre:

1. Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser, så store at de aldri kan nås. Dette gjør oss ulykkelige. En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen.

2. Per Fugelli har lansert begrepet «nokpunktet». Boka med samme navn er et «kampskrift for det ufullstendige mennesket og det rause samfunnet». Av hensyn til vår egen lykke, bør vi si oss fornøyde med «godt nok». Det mener han er nesten revolusjonært i dagens materialistiske og prestasjonspregede samfunn.

3. Slutt å klage! I takt med at Norge er blitt rikt på oljepenger, har misnøyen vokst. Klagemuren over alt som er for ille har vokst seg høy på grunn av overfloden og stadig større forventninger om at vi har råd til alt og derfor også har krav på alt, mener Fugelli. Når det viser seg at livet ikke svarer til disse forventningene klager vi.

4. «Her er gleder og sorger» kan man finne i glass og ramme hos eldre mennesker. Det bør trekkes fram igjen av flere generasjoner. Ved å akseptere at livet også består av nederlag og tap har vi alle muligheter til å ha det bra i Norge i dag.

5. Det gode liv og livskvalitet handler om mye mer enn kroppskontroll. Vi må se på hvordan sjelen kan få det best mulig. Litt for ofte handler forsettene våre kun om én person: Meg selv. 

Vi glemmer at vi er en del av et fellesskap

Drømmen om at neste år skal bli bedre, handler derfor ikke bare om meg selv, men om hvordan få det bedre ved å danse med menneskene rundt meg, og ha det mer trivelig og spennende sammen med andre. Glede og det å være med i en flokk er to grunnbetingelser for at sjelen skal ha det godt.


6. Vær deg selv-imperativet kaller på to verdier: Frihet og verdighet. Du må ha makt og mulighet til å bevege seg mot egne mål. Det er frihet. Du må ha selvrespekt og bli sett og godtatt som den du er. Det er verdighet.

Les mer om mannen og hans tanker her.

onsdag 16. august 2017

SHAPE OF MY HEART

Og ja, jeg glemte å si det. Siden sist har jeg vært på konsert med Sting - av alle steder: I Bodø. Og det var over alle solemerker fantastisk.

10 000 mennesker i en sportshall. Det regna da vi sykla hjem igjen til Hege og Preben der jeg bodde. Sting spilte alle låtene jeg elsker, han spilte Fragile som siste ekstranummer, det var ekstatisk og strålende fra begynnelse til slutt. Her er yndlingslåta. Takk til Sting.




Shape of My Heart

He deals the cards as a meditation
And those he plays never suspect
He doesn't play for the money he wins
He don't play for respect

He deals the cards to find the answer
The sacred geometry of chance
The hidden law of a probable outcome
The numbers lead a dance

I know that the spades are the swords of a soldier
I know that the clubs are weapons of war
I know that diamonds mean money for this art
But that's not the shape of my heart

He may play the jack of diamonds
He may lay the queen of spades
He may conceal a king in his hand
While the memory of it fades

I know that the spades are the swords of a soldier
I know that the clubs are weapons of war
I know that diamonds mean money for this art
But that's not the shape of my heart

That's not the shape
The shape…


Hør mer om turen hans med og om han, her.


AUGUST OG FERIEN OVER

Lenge siden sist-blogg. Kort oppsummering: 

Fått meg nytt bosted i mitt gamle hus, flyttet tilbake i hovedleiligheten etter fire år og skal rydde loft og gjøre småforbedringer som å få meg katteport i ytterdøra, noen utskiftbare glassdører, etc.

To kjempesøte barnebarn som er blitt så mye større siden sist. De er livets dessert og store glede!

Sommergjestene har blitt mange etter hvert - to fra Nederland på gjennomreise, søsterfamilie, venninnebesøk fra Harstad og Oslo, gamle Tramteateret-venner fra Oslo og Malangen, alt bare trivelig! Ni i alt, både rett før, under og etter flytteprosessen som krevde sitt: 

Maling av lister og dørkarmer, rydding og vasking, alt har gått i ett med noen solrike dager i hagen og noe regn. Snartur for å feire 31-åringen i Oslo og spise en bedre middag, Arctic Race i byen siste helga, med gatekonsert i fine Tromsø. Levende, som alltid om sommeren i nord.

Og før og under alt dette, sommerserie i P2 om kampen på kysten, påskegudstjenester på direkten, gjeterhundprogram fra Reinøya med flotte Tiny, Bess og Wilma, alle Border Collier. Det går unna. 

Her ligger lenken til serien Kampen om kysten.

Jeg elsker huset mitt, men høyreskuldra svikter meg og kunne med fordel ha fungert bedre. Må vel gjøre noe med det igjen, for det er snart høst. Her er utsikten fra loftet! Vi sees og høres.

Og her ligger lenken til Gjeterhundene på Reinøya.

onsdag 4. januar 2017

STILLE DESEMBER

På jobb er det mer hektisk enn før, sånn er det alltid før jul. Hjemme synker jeg ned i stolen min etter arbeidstid, - det gamle og utslitte, men akk så gode hagemøbelet mitt som jeg har tatt inn i stua. Alle sier jeg har det hyggelig her i leiligheten, til tross for at jeg ikke har ett eneste nytt møbel.

Jeg tenker på hva jeg vil, hva jeg ønsker meg. Jeg ønsker meg enda mer frihet. I verdens kanskje aller frieste land, ønsker jeg meg mer frihet:

Frihet til å bokbade forfattere jeg liker, frihet til å melde meg inn i et politisk parti, til å skrive en kronikk, trykke liker på alt det jeg vil på Facebook, skrive saker for Klassekampen eller andre bra tidsskrifter uten at det angår min arbeidsgiver. Men jeg er underlagt regler som begrenser meg.

- Frihet? Det har du vel, hører jeg deg si. Men sånn er det ikke.

Tilhører du en bedrift, er du ikke helt fri. Og de fleste av oss har det sånn, fordi vi jobber for noen. Jeg jobber for rikskringkastingen og er glad for det. Men fri til å gjøre hva jeg vil, si hva jeg vil - det er jeg ikke. Ikke helt.

Og så ønsker jeg meg fritak. Når jeg sitter stille i desember, ønsker jeg meg ofte fritak fra verden som ser kaotisk og urolig ut. Gruer meg litt for det nye året. Men det går over. 

Og da reiser jeg meg opp fra hagemøbelet mitt og går ut i verden. Dypt og oppriktig glad for å leve i et land med frihet og fred. Godt nytt år, alle sammen!

søndag 4. desember 2016

TENN LYS

Vi kan neppe tenne for mange lys i denne tida. Det er vinter i nord og mørkt i verden. I fjor produserte jeg fire adventsprogram fra studio i Tromsø, det som gikk andre søndag i advent, altså for ett år sia, var med Ola Bremnes.

Det har mange gode ord. Både i tekst og i samtalen med kollega Morten Kræmer. Programmet finner du her, og de andre programmene i serien ligger i programspilleren til NRK her.


Bildet har jeg lastet ned fra denne nettsiden

søndag 23. oktober 2016

EVIGHETSFJORDEN


Evighetsfjorden ligger i Grønland - altså landet Grønland, og boka til Kim Leine er et must. Da den var ferdig lest, fikk jeg sånn bok-abstinens som oppstår etter at man har forlatt et univers og ikke kjenner seg hjemme i verden.

Kim Leine er en kritikerrost norsk-dansk forfatter. Han fikk Nordisk Råds litteraturpris 2013 for sin roman Profetene i Evighetsfjorden

Han er født i Norge i 1961, men flyttet til Danmark som 17-åring. Han er utdannet sykepleier og har jobbet femten år i Grønland. Han bor nå i Danmark, skriver på dansk og oversetter selv til norsk.

onsdag 14. september 2016

TUBULAR BELLS. GJENSYN MED GLEDE

Verdens nydeligste klassiske rock-stykke, Tubular Bells, med gitaristen og musikeren Mike Oldfield, fant jeg akkurat nå, gjort av BBC i 1973. 

Videoen ligger på youtube her, og er vel verdt et besøk. Stilig gjort av BBC for så lenge siden!



Jeg elsket musikken hans, og fant fram til dette lille mesterstykket av en LP, fordi jeg er i retro humør og lette etter mer info om Vivian Stanshall som deltok sammen med Mike på plata. 

Siste kuttet er et skikkelig fyllekalas, der Vivian viser oss rundt i et gammelt palass til tonene av Sailor's Hornpipe. Ubeskivelig guiding. Jeg ler ennå, når jeg går kveldstur med musikken på øret, førti år seinere. Hør selv. 

Og ett av hans andre flotte album fant jeg også bilde av. Alt sto i LP-hylla mi, en gang for lenge siden. Mer om Mike Oldfield finner du på Wikipedia, her


Et lite, oppdatert livstegn fra Mike selv: Et godt liv på Bahamas. Les historien hans her. Kjenner at det rykker i et lite snev av misunnelse. Sitte på kaia sammen med Mike Oldfield, med gitaren og havet, på Bahamas. Voi, voi.

mandag 22. august 2016

FERIEN OVER

Ferien over - det ble snartur til Harstad med åpning av festspillene og vernissasje hos Harstad Kunstforening der Kine Hellebust stilte ut sine fototrykk i svær utstilling. Konsert med Bodø-bandet Kråkesølv og besøk på Galleri Nordnorge ble det også tid til.

Her er Kine sett ovenfra
Neste helga gikk turen til søkkvåte Karlsøyfestivalen, der jeg heldigvis fikk sove innendørs og slapp å slå opp teltet. Men koselig festival, som alltid. Fine folk, god mat og et bra seminar om integrering av flyktninger og det å være på flukt. No borders, het det - og vakte mange tanker om alt det jævlige som skjer i verden.

Årets Riddu-festival ble en kort-kort affære, med overnatting fra fredag til lørdag i telt. Hyggelige nye bekjentskaper fra Gratangen i nabo-lavvoen, konsert med Violet Road og trivelig festgjeng av damer på tur. God, samisk bidos ble det før avgang hjem igjen på lørdag. Litt trøtt, men ellers fin form. Og lot meg true av massive regnbyger som ble meldt fra lørdagsnatt, så jeg orket ikke ligge over i telt nok ei natt i et vått festivalområde med den litt skrale ryggen min.

Men festivalen viste mitt 15 år gamle NRK-jubileumsprogram fra Riddu i2001, hele tre ganger. Som del av hovedprogrammet sitt. Og det er jeg stolt over. Ekte samisk samtidshistorie. Du kan se det igjen her.

Dette er Stella Maris i fjæra like ved Skutvik fergekai

Begynte så vidt på jobb et par dager, men hoppet av og tok en tur ned til Hamsundagene i regi av Nordnorsk forfatterlag, sammen med Lene. Vi reiste via vakre Skrova, og stoppet ved et av Nordlands mange vakre kulturlandskap i fjæra på Skutvik, Stella Maris. Deretter delte vi ut postkort og brosjyrer for NnF under Hamsun-arrangementene og bodde på sjarmerende Hamarøy fiskecamping.

 
Dette er den vidunderlige øya Skrova midt i Vestfjorden

Så det ble nordnorsk ferie i år. Hjemme i ukedagene, pjusket i hagen og hvilte ut mellom slagene. Mikkel fylte 30 år så den 28. var det hyggelig sushiaften på Nodee ved siden av Frognerparken med Oslo-familien. Alt i alt en begivenhetsrik og allsidig ferie 2016.

Sydenturene som folk tar, frister lite i sommermånedene. Nordnorge er flott nok i massevis  for meg. Men at en varm Sydenferie kan friste utpå høsten, ja det betviles ikke.

Jeg sliter med å konsentrere meg om å være på jobb, merker jeg. Men jeg er vel ikke den neste som syns det er tungt å holde tralten etter mange, lange dager langt vekk fra arbeidsplassen. Med ønske om en god høst, folkens!

Vakre Tranøy fyr like før konserten med svenske Stefan Sundstrøm

onsdag 10. august 2016

SOMMERFUGLEFFEKTEN

Solja Krapu har skrevet ett av de fineste diktene jeg vet, om the butterfly effect, eller sommerfugleffekten som den også ofte kalles. 

Hun behøver bussjåføren. Ja, det gjør vi alle. Her er hennes effektfulle tekst som jeg til alt overmål har sett henne framføre. Og hun er tidligere Sverigesmester i Poetry Slam, så det var skikkelig, skikkelig fint.




Jag behöver: 
busschauffören 
Som låter bli att starta enligt tidtabell 
fast jag VET att jag är sen 
springer över iskanan 
med väska kasse påse portfölj schal 
hunnit 
inte 
stänga jackan 

busschauffören behöver: 
sin hustru 
som låter honom ta tidningen först 
varenda morgon 
släta oöppnade nyheter till kaffet 

busschaufförens hustru behöver: 
grannen, 
tanten i nästa port 
som hon kan springa över till 
och låna tre ägg och lite sojasås 
till nasi goreng favoriträtten i familjen 
och det går så bra så, 
och ingen fara 
och alls inte till något besvär




tanten behöver: 
vaktmästaren 
som sandat sluttande isgången 
och visst har vintern varit 
och snart går vi väl mot ljusare tider igen 

vaktmästaren behöver: 
flickan som säger hej 
som han tror att han flirtar med 
- man är ju fortfarande ganska attraktiv - 
men ändå en gentleman 

flickan behöver: 
sin bästa tjejkompis 
som hon pratar i telefon med så länge 
att armen somnar men gud alltså värsta 
och du skulle varit med 
och fetmycket folk var det 
och du är en som man verkligen kan lita på 
alltid 



bästa tjejkompisen behöver: 
sin mamma 
som lånar ut tröjan fast den är ny 
och hon faktiskt inte hunnit 
använda den själv ännu 
och var snäll nu och kom hem innan det blir natt 
och kom ihåg att ringa 
och är du säker på att jag inte skall hämta dig 
och det är faktiskt kallt ute 

mamma behöver: 
frissan som hon alltid brukar 
permanenta håret hos 
och kanske man skulle göra slingor 
den här gången, 
kanske behöver det toppas 
och vad ska ni göra på nyårsafton 
och min svåger och svägerska ska komma 
och då brukar jag alltid göra en gratäng 
som du kan få 
receptet på 

frisörskan behöver: 
sin äldste son 
som brukar vara så snäll med småsyskonen 
och hämta dom från dagis när hon jobbar sent 
och ibland till och med lämna dom på morgnarna 
fast då finns det en risk 
att han kommer för sent till skolan 

Jag är hans fröken 
Han behöver mig. 

Men om jag skäller ut honom 
utan att veta varför han kommer för sent 
kanske han 
slutar med att hjälpa till med 
småsyskonen 
så hans mamma blir stressad 
och förstör håret på sin stamkund 
som blir frustrerad 
och vägrar att låna ut tröjan åt sin dotter längre 
som går bakom ryggen på sin bästa kompis 
som ger fingret åt den där snuskgubben, vaktmästaren 
som skiter i att sanda gången 
så tanten halkar och slår skallen i betongtrappan 
och kan varken röra sig eller gå på affären 
så hon har varken ägg eller sojasås hemma 
så hennes grannes nasi goreng 
blir inte alls som den brukar 
och orsakar en äktenskaplig kris 
så hon tar morgontidningen först själv den här gången 
så hennes man som är 
busschaufför 
blir grinig 
och startar enligt tidtabellen trots att jag kommer springande 
över iskanan 
med väska kasse påse portfölj schal 
hunnit 
inte stänga jackan 



och kör bara och råttan på repet 
och det blir jag 
som kommer för sent 
till skolan

 ”Jag behöver busschauffören”, av Solja Krapu; Alfabeta 2003



Den ene illustrasjonen er henta hos http://www.jantoo.com/cartoons/keywords/jacket

tirsdag 9. august 2016

ALDRI FØR

Aldri før
har vi hatt så dype stoler
og så brede sofaer rundt bakenden.
Aldri før
har teknokratene gjort slike underverk med verden
at hjertene er blitt så mørkredde av angst
at vi må gå i dekning bak oss selv.
Aldri før
har ordene måtte skrikes så høyt
og bilder og lyd måttet sprites opp med Cola
for å trekke tankene bort og gjøre oss ufarlige.
Aldri før har det hastet slik. Aldri før 
har vi lengtet slik
efter menneskestemmer bak ordene,
sandhet og hjertevarme bak kråkenes skrik.
Rolf Jacobsen