søndag 21. april 2013

SØNDAG MED KOLBEIN FALKEID

Startet søndagen med kaffe og spasertur på nettet, slik jeg ofte gjør på de langsomme dagene. Leste litt om en av favorittgruppene mine, Vamp, og kom dermed inn på lyriker Kolbein Falkeid som har samarbeidet med dem i mange år - med tekstene som er så fine og innholdsrike.

Fant et lite intervju og ei opplesning med han - det ligger her og det er så absolutt verd å høre på. - Det er hverdagen vi lengter etter, sier han. Mandagen når du kan stå opp, ta deg kaffe og gå ut i verden.


Han skrev ei diktsamling da dattera hans tok livet sitt, en form for krisepsykiatri, sier han. Jeg hviler i teksten hans ei stund, tenker at det er lenge sia ordene har fått plass på bloggen min. Her er et av diktene til Kolbein Falkeid. Jeg tenker vi er mange som kjenner oss igjen i dette, også uten hans opplevde livsdrama. 





Et rom står avlåst
Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter
Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.
Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.
                                                       En annen sol, 1989