torsdag 20. november 2014

TIDEVANN

Jeg sitter med morgenkaffen på et herberge i hovedstaden Managua i Nicaragua. Et sted jeg gjerne kan anbefale for den som reiser på disse kanter av verden. http://www.hostalsleepeasyinn.com/

Fire dagers inntrykk fra den store verden holder på å synke inn. Ved bordet ved siden av, sitter mexikanske Rose Fernandez og snakker med Rose Mwalimu fra Tanzania. Vi venter på transport til flyplassen. Vi skal hjem hver til vårt, filmskapere og journalister fra 25 ulike nasjoner. Jeg klarer ikke si mye fornuftig om disse dagene akkurat nå, bare at det var overveldrende.

Kanskje er det galskap å krysse kloden for et fire dagers treff, men det var verdt hvert øyeblikk - selv om jeg kjenner på den store, mentale trettheten og en rygg som må overleve ti timers flytur fra Miami til Europa, etter tre timers tur nordover fra sentral-Amerika. Alt går. Det er bare å ikke bli sittende stille for lenge. Tror dette gjelder for det meste i livet.

Å gå i demonstrasjonstog gjennom den eldste, spanske bosetningen i mellom-Amerika, Granada, for å markere: "Stopp vold mot kvinner", var kanskje min største opplevelse noensinne. Saken er kommentert i lokal presse, her. Bare å lese og glede seg over, mens jeg flyr hjem til kulden og tryggheten i nord. Det blir mer fra Nicaragua etter hvert. Og inntrykk fra kvinnelige journalisters vilkår i landene rundt. Jeg lover!