fredag 22. desember 2017

NAVN PÅ EN KATT


THE NAMING OF CATS
The Naming of Cats is a difficult matter,
It isn’t just one of your holiday games;
You may think at first I’m as mad as a hatter
When I tell you, a cat must have THREE DIFFERENT NAMES.

First of all, there’s the name that the family use daily,
Such as Peter, Augustus, Alonzo or James,
Such as Victor or Jonathan, George or Bill Bailey–
All of them sensible everyday names.

There are fancier names if you think they sound sweeter,
Some for the gentlemen, some for the dames:
Such as Plato, Admetus, Electra, Demeter–
But all of them sensible everyday names.
But I tell you, a cat needs a name that’s particular,
A name that’s peculiar, and more dignified,
Else how can he keep up his tail perpendicular,
Or spread out his whiskers, or cherish his pride?

Of names of this kind, I can give you a quorum,
Such as Munkustrap, Quaxo, or Coricopat,
Such as Bombalurina, or else Jellylorum-
Names that never belong to more than one cat.

But above and beyond there’s still one name left over,
And that is the name that you never will guess;
The name that no human research can discover–
But THE CAT HIMSELF KNOWS, and will never confess.

When you notice a cat in profound meditation,
The reason, I tell you, is always the same:
His mind is engaged in a rapt contemplation
Of the thought, of the thought, of the thought of his name:
His ineffable effable
Effanineffable
Deep and inscrutable singular Name.

T.S. Elliot

onsdag 25. oktober 2017

MALMTUNGE SPOR

Journalistkollega Gunnar Gryås har skrevet om Ofotbanen og hjembyen min i ei bok som nettopp er kommet ut.

Jeg er i gang med å lese, spennende stoff for ei som elsker tog og jernbanespor.
Boka tar for seg historien på begge sider av grensen og forteller om det som skjedde i Nord-Sverige før Narvik ble bygd. 

tirsdag 17. oktober 2017

NOEN MENNESKER

NOEN MENNESKER
Noen mennesker
Spraker inn i livet ditt som kometen Kahoutek,
gjest fra de store, fremmede dypene der ute
hvor stjernene gror som koralløyer.
Et slep av lys feier hverdagene
ut av alle gravitasjonsfelt, de går rundt
i hodet på himmelen som øyne. Du plukker hele buketter av spraglet forbauselse.
Det blåser monsuner inn fra havet.
Det blir regntid over det tørre landskapet ditt.
Det blir grønt igjen. Det glinser av gresset.
Noen mennesker
får kaktusen til å blomstre på fingertuppene,
får febertrær til å flette seg i hverandre
og fylle skogene med floder av hete fabler.
Det gror langs breddene av blodet ditt.
Det trøtte hjertet ditt gror over av markblomster.
Det gror av menneskene. Verden gror,
og tankene bryter opplaget hvor de har rustet
så altfor lenge. Ankerkjettinger,
fortøyningstrosser, alt ryker. Det gror
av havet, fosser grønt om baugen på sekundene.
Noen mennesker
kommer tomhendt slepende på ballonger fulle av smil.
Noen mennesker
holder hendene ut, så kommer livet flagrende
og slår seg ned der, diktets Maria fly-fly,
den vesle vandrersken som med vingene signaliserer
at endelig, endelig er du til.
Noen mennesker
ser forundret på deg når du ber:
ikke gå…

Kolbein Falkeid
Bildet av planeten Kahoutek fant jeg her.

torsdag 21. september 2017

GJETERHUNDENE PÅ REINØYA

Når jeg nå tar opp bloggen igjen etter et halvt års pause, må jeg ta enda ett tilbakeblikk på året 2016 - 2017. Da produserte og sendte vi et NRK-program om gjeterhunder, nærmere bestemt de flotte Border collierne fra Reinøya her i Troms.


Det var NRK-fotograf Torbjørn og jeg som med jevne mellomrom dro ut til saue- og geitbøndene Elisabeth og Johnny og hundene deres, Tiny, Bess og Wilma.

Vi fikk blant annet bli med opp på fjellet for å samle villsau og ta dem ned til gården, en uforglemmelig tur der de flinke hundene fikk vist hva de virkelig kan brukes til. Samle og drive saueflokken etter klare beskjeder fra eierne sine.

Vi ble veldig glade i disse flotte folkene og det var et supert tema å jobbe med. Et minne vel verdt å ta vare på.

Programmet ligger her og er vel verd å se. Flotte hunder, fine folk og vakker natur. Veldig artig å jobbe med.



tirsdag 19. september 2017

GODE LIVSRÅD FRA EN KLOK MANN

Den kloke og rause legen, professor Per Fugelli døde nettopp, men har beriket mange mennesker med sine livsfilosofiske tanker. Her er seks av hans fremste råd for å leve mer og bedre:

1. Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser, så store at de aldri kan nås. Dette gjør oss ulykkelige. En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen.

2. Per Fugelli har lansert begrepet «nokpunktet». Boka med samme navn er et «kampskrift for det ufullstendige mennesket og det rause samfunnet». Av hensyn til vår egen lykke, bør vi si oss fornøyde med «godt nok». Det mener han er nesten revolusjonært i dagens materialistiske og prestasjonspregede samfunn.

3. Slutt å klage! I takt med at Norge er blitt rikt på oljepenger, har misnøyen vokst. Klagemuren over alt som er for ille har vokst seg høy på grunn av overfloden og stadig større forventninger om at vi har råd til alt og derfor også har krav på alt, mener Fugelli. Når det viser seg at livet ikke svarer til disse forventningene klager vi.

4. «Her er gleder og sorger» kan man finne i glass og ramme hos eldre mennesker. Det bør trekkes fram igjen av flere generasjoner. Ved å akseptere at livet også består av nederlag og tap har vi alle muligheter til å ha det bra i Norge i dag.

5. Det gode liv og livskvalitet handler om mye mer enn kroppskontroll. Vi må se på hvordan sjelen kan få det best mulig. Litt for ofte handler forsettene våre kun om én person: Meg selv. 

Vi glemmer at vi er en del av et fellesskap. 

Drømmen om at neste år skal bli bedre, handler derfor ikke bare om meg selv, men om hvordan få det bedre ved å danse med menneskene rundt meg, og ha det mer trivelig og spennende sammen med andre. Glede og det å være med i en flokk er to grunnbetingelser for at sjelen skal ha det godt.


6. Vær deg selv-imperativet kaller på to verdier: Frihet og verdighet. Du må ha makt og mulighet til å bevege seg mot egne mål. Det er frihet. Du må ha selvrespekt og bli sett og godtatt som den du er. Det er verdighet.

Måtte han hvile i fred. Måtte vi alle klare å tenke at vi er gode nok. Les mer om Fuggeli og hans tanker her.

onsdag 16. august 2017

SHAPE OF MY HEART

Og ja, jeg glemte å si det. Siden sist har jeg vært på konsert med Sting - av alle steder: I Bodø. Og det var over alle solemerker fantastisk.

10 000 mennesker i en sportshall. Det regna da vi sykla hjem igjen til Hege og Preben der jeg bodde. Sting spilte alle låtene jeg elsker, han spilte Fragile som siste ekstranummer, det var ekstatisk og strålende fra begynnelse til slutt. Her er yndlingslåta. Takk til Sting.

Hør mer om turen hans og hva han tenker om konsert i nord her.




SHAPE OF MY HEART

He deals the cards as a meditation
And those he plays never suspect
He doesn't play for the money he wins 
He don't play for respect

He deals the cards to find the answer
The sacred geometry of chance
The hidden law of a probable outcome
The numbers lead a dance

I know that the spades are the swords of a soldier
I know that the clubs are weapons of war
I know that diamonds mean money for this art
But that's not the shape of my heart

He may play the jack of diamonds
He may lay the queen of spades
He may conceal a king in his hand
While the memory of it fades

I know that the spades are the swords of a soldier
I know that the clubs are weapons of war
I know that diamonds mean money for this art
But that's not the shape of my heart
That's not the shape The shape…

AUGUST OG FERIEN OVER

Lenge siden sist-blogg. Kort oppsummering: 

Fått meg nytt bosted i mitt gamle hus, flyttet tilbake i hovedleiligheten etter fire år og skal rydde loft og gjøre småforbedringer som å få meg katteport i ytterdøra, noen utskiftbare glassdører, etc.

To kjempesøte barnebarn som er blitt så mye større siden sist. De er livets dessert og store glede!

Sommergjestene har blitt mange etter hvert - to fra Nederland på gjennomreise, søsterfamilie, venninnebesøk fra Harstad og Oslo, gamle Tramteateret-venner fra Oslo og Malangen, alt bare trivelig! Ni i alt, både rett før, under og etter flytteprosessen som krevde sitt: 

Maling av lister og dørkarmer, rydding og vasking, alt har gått i ett med noen solrike dager i hagen og noe regn. Snartur for å feire 31-åringen i Oslo og spise en bedre middag, Arctic Race i byen siste helga, med gatekonsert i fine Tromsø. Levende, som alltid om sommeren i nord.

Og før og under alt dette, sommerserie i P2 om kampen på kysten, påskegudstjenester på direkten, gjeterhundprogram fra Reinøya med flotte Tiny, Bess og Wilma, alle Border Collier. Det går unna. 

Her ligger lenken til serien Kampen om kysten.

Jeg elsker huset mitt, men høyreskuldra svikter meg og kunne med fordel ha fungert bedre. Må vel gjøre noe med det igjen, for det er snart høst. Her er utsikten fra loftet! Vi sees og høres.

Og her ligger lenken til Gjeterhundene på Reinøya.

onsdag 4. januar 2017

STILLE DESEMBER

På jobb er det mer hektisk enn før, sånn er det alltid før jul. Hjemme synker jeg ned i stolen min etter arbeidstid, - det gamle og utslitte, men akk så gode hagemøbelet mitt som jeg har tatt inn i stua. Alle sier jeg har det hyggelig her i leiligheten, til tross for at jeg ikke har ett eneste nytt møbel.

Jeg tenker på hva jeg vil, hva jeg ønsker meg. Jeg ønsker meg enda mer frihet. I verdens kanskje aller frieste land, ønsker jeg meg mer frihet:

Frihet til å bokbade forfattere jeg liker, frihet til å melde meg inn i et politisk parti, til å skrive en kronikk, trykke liker på alt det jeg vil på Facebook, skrive saker for Klassekampen eller andre bra tidsskrifter uten at det angår min arbeidsgiver. Men jeg er underlagt regler som begrenser meg.

- Frihet? Det har du vel, hører jeg deg si. Men sånn er det ikke.

Tilhører du en bedrift, er du ikke helt fri. Og de fleste av oss har det sånn, fordi vi jobber for noen. Jeg jobber for rikskringkastingen og er glad for det. Men fri til å gjøre hva jeg vil, si hva jeg vil - det er jeg ikke. Ikke helt.

Og så ønsker jeg meg fritak. Når jeg sitter stille i desember, ønsker jeg meg ofte fritak fra verden som ser kaotisk og urolig ut. Gruer meg litt for det nye året. Men det går over. 

Og da reiser jeg meg opp fra hagemøbelet mitt og går ut i verden. Dypt og oppriktig glad for å leve i et land med frihet og fred. Godt nytt år, alle sammen!