lørdag 29. mars 2008

FORFATTERNETTVERK I BARENTSREGIONEN

Er i Øverkalix denne helga, for å drøfte opprettelsen av et kvinnelig forfatternettverk i nordområdene. Det skal søkes penger og vi diskuterer hva et slikt nettverk skal innebære.


Her samles kvinnelige forfattere fra Sverige, Finland, Russland, Sapmi - og fra Norge er vi tre representanter fra Nordnorsk Forfatterlag.
Det manger ikke på ambisjoner.
Vi er alle klar over at det fokus som Norge har satt på sine nordområder, er spesielt, og at et tilsvarende fokus etter hvert kan komme i NV-Russland når Shtockmanfeltet etter hvert skal bygges ut. Sverige og Finlands representanter opplever ikke på samme måte noe slikt fokus, men ser at deres nordligste fylker i større grad er preget av arbeidsløshet og avfolking. Og at den litterære aktiviteten er tilsvarende lav.

Initiativet om et kvinnenettverk kommer fra Barents Litteratursenter her i Øverkalix, en vakkert beliggende eiendom der forfattere fra regionen kan bo og skrive. I denne perioden har littertursenteret visning av utstillinga Døde penner som gjør et sterkt inntrykk på alle besøkende.
Døde penner er en dokumentasjon over russiske journalister og forfattere som er drept de siste årene. Utstillinga er et samarbeid mellom Troms Journalistlag og Tromsø kommune, bl a med støtte fra institusjonen Fritt Ord, og har tekster på norsk, engelsk og russisk. Det første som møter meg når jeg kommer inn døra, er Anna Politkovskajas klare blikk, og dokumentasjonen over de døde russiske journalistene gir møtet vårt ei sterk ramme.


NETTVERKET NORA

Barents Litteraturcenter, BLC, ligger flott til ved elva Kalix. Det er kaldt og vakkert ute, men inne går diskusjonen varmt.

Vi drøfter behovet for en oversetter-pool av dyktige oversettere som kan gjøre det enklere å få oversatt litteratur mellom de fem språkene som preger Barentsregionen, vi drøfter behovet for et overnasjonalt forlag, en mulig første større samling under litteraturfestivalen Ordkalotten i Tromsø i 2009, opprettelese av en manus-bank, kurs i drama- og filmmanus og en en antologi på flere språk.


I første omgang skal det skrives en søknad for en prosjektperiode på tre år. Men mange av oss mener dette bør bli et langvarig prosjekt og at ideene som nå nedfelles skal føre til et varig nettverk og samarbeid mellom skrivende kvinner i nordområdene.


Og bare så det er sagt. Nettverket har fått navnet NORA.

torsdag 27. mars 2008

SVERIGE STÅR FOR TUR

I morra tidlig går bussen til Narvik klokka 0620 og jeg skal med. I mellomtida må jeg bestille drosje, pakke, fylle termosen og komme meg i seng. Skal til Øverkalix på litteraturmøte med forfattere fra Barentsregionen. Sitter som representant for Nordnorsk Forfatterlag i dette viktige samarbeidet over landegrensene.

Med meg tar jeg boka Global Outlook for Ice and Snow for å oversette tekster derfra, og skrive flere innlegg til den nye hjertebarn-bloggen min om is, snø og kulde; En blogg om kald kjærlighet.

I dag fikk vi nyheten om at et stort isflak har løsna i Antarktis. Sånt uroer meg. Det betyr at klimaendringene tiltar i voldsomhet og jeg liker det dårlig. Spiller det noen rolle for oss om isen smelter på den sørlige delen av kloden? Klart det gjør!


Men jeg må ikke tenke mer på det nå, jeg må fylle gloheit kaffe på termosen og dempe lakenskrekken. Finner fram et fint bilde av smeltende is. Det er tatt i Kongsfjorden på Svalbard på 78 grader nord. Et av mine favorittsteder på kloden.

Men det smelter altså også der, og breene kalver. Enda godt at noen har glede av det; krykkjene som hviler i solsteiken på denne fine sommerdagen.

tirsdag 25. mars 2008

BEVISSTHETENS BLOMST


I et glimt
som frigjorde noe inne i meg,
så jeg at håpet
for oss som er unge,
håpet for jorden,

ikke
ligger på det ytre plan,
ikke
i tryggere økonomi,
ikke
i dypere lenestoler,
mindre arbeidsuke,
blåere himmel
og større kinolerreter.

Håpet er heller ikke
å finne
i en øde dal
i Sahara.

Håpet er
å finne
i den forunderlige
jordbunnen
som gir vekst
til bevissthetens
blomst.




Teksten er henta fra Axel Jensens gjennombruddsroman IKAROS fra 1957.

Axel Jensen var min favorittforfatter i mange år, og jeg husker at IKAROS gjorde et sterkt inntrykk på meg, med sin søken etter sannhet og bevissthet om egen eksistens.

Jeg minnes også at det var spennende det han skrev om ørkenfolket, de blåkledde tuaregene og Tamanrasset i Sahara.

Han vekket lysten til å reise og oppleve i meg.

Sterkt var det også å finne ut at Ikaros i følge sagnet, ikke ville høre på råd, og fløy for nært sola. Den voksen som vingene hans var festa med, smeltet - og han stupte til jorda.

Det slår meg at disse ordene fra romanen IKAROS er ikke mindre viktige i dag.

søndag 23. mars 2008

PÅSKEMORGEN

Påskemorgen slukker sorgen, mener jeg så visst at det heter i salmen.

Det er tydelig at Tromsbuss er med i koret.