VI-HOLDER-UT-FOR-DET-BARE-MÅ-VI

Jeg går til byen for å hente bilen før jeg kjører på jobb, det støver gatelangs, men det er sol og varme i nord. Klok av skade lar jeg dynejakken henge igjen på vinterknaggen, tar den tynne sommeranorakken og joggesko på beina. Bob Dylan i ørene.

Ingen har lagt parkeringslapp på ruta mi, sola baker asfalten selv om det bare er slutten av april. Jeg stopper på Kiwi, triller ei illgrønn handlevogn inn i grønnsaksavdelinga, og merker meg på vei inn døra at det henger en lapp om at jeg ikke må la bilen stå på tomgang - av miljøhensyn. Nei, jeg gjør ikke det, men jeg liker påminnelsen til oss alle om å ta vare på kloden.

Bananer, sitron, avokado, oliven og en gresk yoghurt lander i den grønne vogna. Jenta som sitter i kassen er strålende blid og hilser meg med et blidt god morgen!

Tilbake i bilen passerer jeg en gjeng joggere. Shorts, ultratynne t-skjorter og svette fjes. Den ene av damene smiler stort og svett til meg i det jeg passerer dem. Et sånt: Vi-holder-ut-for-det-bare-må-vi-smil!

Det er ikke så vanskelig når sola hever gradestokken til 15 grader, en støvete vårdag i april på 69 grader nord.