LANCE

Jeg er på vei mot nord. Igjen. Livet mitt minner om et kontinuerlig oppbrudd. Og jeg liker det.

Jeg har rydda rasteplassen, og pakker for ei uke på kysten av nordvest-Svalbard med forskningsfartøyet Lance.

Det kaldt i nord. Og jeg gleder meg enormt til å komme nordover igjen. Det er som en lengsel, en uro i blodet, - dette suget etter å komme tilbake til det kalde landet med høy, høy himmel.
Du kan lese mer fra toktet på nettsida En blogg om kald kjærlighet eller på Nordnytt sine nettsider i uka som kommer.

Bildet av Lance er henta på nettsidene til Norsk Polarinstitutt.

CONTAINER

Jeg har fått meg container. Bare én dag etter hjemkomst fra det praktfulle Vesterålen og det omtrent akkurat like praktfulle Lofoten og det nesten enda mer praktfulle Tranøy, ringte jeg et firma og bad om en container.

Minnenes magiske virkning på mitt liv skal ikke ta overhånd. Jeg har spart på alt for mye, alt for lenge. Nå tømmes loft og bod og kjeller for unyttige unødvendigheter og anna oppsamlet skrot. Jeg kaster og sorterer. Sorterer og kaster.

Perpetuum står det på containeren. Jeg mener det betyr noe sånt som evigvarende. - Jasså, tenker jeg da. Skal det liksom aldri ta slutt, dette?

Det merkelige er, - at selv med full container, har jeg ingen opplevelse av å ha kvitta meg med noe av verdi. Dette er bare overflødigheter, ikke en gang gjenbruksgjenstander. Jeg har vært en ureflektert forbruker alt for lenge. Nå legger jeg hele mi fortid i containeren.

SOMMER PÅ FYRET

Ingen ting overgår den nordnorske sommeren. Når den legger sin blide side til, er den rett og slett uforlignelig. I år hadde jeg flaks og fikk virkelig full uttelling.

Og fyrene! Hvilke praktfulle fallossymboler, der de strekker seg mot den sommerlette himmelen og måler styrke med selveste Lofotveggen!

Her passerer vi Skrova fyr i Lofoten med ferga over Vestfjorden. Er det ikke bare ubeskrivelig lekkert?
På Skrova bodde vi på Fotobrygga og benytta anledningen til å ta en sjarmerende fototur rundt på øya. Fotobrygga har ikke så mange rom, men er et flott gammelt hus med sjarmerende restaurant i første etasje.

Men Tranøy fyr tar likevel kaka. Snakker om sted!

Rommene de leier ut er ikke akkurat høystandard, og kaféen er langsom i serveringa, men selve området og omgivelsene er helt makeløse.

Plutselig var vi så langt sør at nettene fikk en aning av mørke, og minnet om at høsten står for tur.

Hele Tranøy er et utrolig vakkert område, og jeg anbefaler både Hamsun-dagene med sine litteraturseminarer og andre fine arrangement som vi hadde mye glede av. Samt noen dager på fyret. Dette var dagens nordnorske sommerreklame!