THAIMAT OG TÅRER PÅ UNIS

Det er Lunsjjazz i peisestua på UNIS, universitetssenteret på Svalbard. Det brenner i peisen, det serveres Thaimat og jeg blir rørt til tårer av Julie Dahle Aagård som synger så det rører hjertene. Og det er lett å bli berørt på Svalbard, for dette landet er så sinnsykt vakkert at jeg er på gråten allerede når jeg våkner om morran og ser lyset stige over fjellene. Det er lenge til soldag, og solskiva er fortsatt langt under horisonten. Men det er februarlys over Longyearbyen.

Og dette lyset ligner ingenting anna du noen gang har sett.

Ellers gråter jeg mest i kulde og vind. Det er nemlig kald sno, og med en arvelig lidelse fra mora mi som får meg til å felle tårer så fort det blir kaldt og vind, har jeg allerede grått en skvett her i Longyearbyen. For det er et isende drag ute, som driver gjennom marg og bein hvis man ikke kler seg etter forholdene. Jeg prøver å springe over parkeringsplassen ved UNIS uten overtrekksbukser, votter og hodeplagg, - og registrerer, som så ofte tidligere, at dette ikke er et klima der man leker seg i kulda.

Men varmt skulle det bli, da sprelske Randi Tytingvåg gikk til mic'en og sang. Hvilket fyrverkeri av ei dame! Hun synger jazz, avantgarde pop, klezmer og cabaret, og det med en utstråling i egen klasse. Med eksellent Thaimat på tallerkene (takk til kokkene!), rødvin i glasset og sprakende bål i den fantastiske peisestua på UNIS, kan man ikke ha en bedre lørdags ettermiddag. Polarjazz, oh yes!

POLARJAZZENS JAZZALIBI

Narvikgitaristen Håvard Stubø har satt sammen sin egen trio med dyktige jazzmusikerne fra sin generasjon. Bassisten Roger Arntzen og trommeslageren Torstein Lofthus utgjør et dynamisk og sjeldent samspilt komp og fremstår i lekende interaksjon med Stubøs sjelfulle gitarspill. Slik omtaler Polarjazz denne trioen som avslutta gårdagens konsert i Longyearbyen. Denne trioen lager musikk som kan gi assosiasjoner til gitaristene Jim Hall, Wes Montgomery og John Scofield og er i tillegg det mest jazz'ete denne polare festivalen har på programmet.

Stubø imponerte, ikke minst med sine ferdigheter der han brukte glasset på gitarstrengene i en forrykkende solo!

VIDAR JOHNSEN OG PETER NORDBERG LØFTET TAKET I LONGYEARBYEN

Jeg noterer meg at disse gutta fikk taket til å løfte seg under gårdagens åpningsforestilling av Polarjazz. Bandet er godt samspilte og har et bredt reportoar av låter som sitter som et skudd. Med et snev av gåsehud, erindrer jeg stemninga da legendariske ex-Vamp vokalist Vidar Johnsen fikk fullsatt sal til å synge Fuglane vett.



Samspilt band, super trommis, godt mixet lydbilde og den ene perla etter den andre av noen låter fra to menn som har så mye scenesjarm at det holder! Konserten ble flyttet fram i programmet, fordi Johnsen&Nordberg er nominert til Spellemannspris og må være i Oslo lørdag.

Etter konserten i går, tror jeg samtlige av gårdagens publikum i Longyearbyen krysser fingre for disse gutta!

MANDSKORET STORE NORSKE TOK KAKA

Hvem skulle trodd at et mannskor skulle toppe lista over mine favoritter etter gårdagens vorspiel foran Polarjazz i Longyearbyen? Langt mer enn 30 mennesker i Longyearbyens sang- og musikkliv trådte i går til for å vise hva de kan. Og gjett om de kan!
Det er et imponerende nivå over kulturutrykket i LYB.

Gutta i koret sang Supa Klockan og den en russiskklingende Rutscka som fikk den fullpakkede hotelfoajeen til å trampeklappe. Det ferske koret er det første mannskoret på 37 år i Longyearbyen, og i baren fikk jeg siden vite at de heter Store Norske Mandskor, med d. Og gutta boys kunne synge! Gratulerer med nytt mandskor, Longyearbyen!

Have a little faith in me, ble framført utrolig vart og vakkert av Sigrid, og da Screaming Puddles eller var det Howlin Huskies gjorde gamle Steppenwolfs Born to be wild og siden låta Bones, ville applausen ingen ende ta. Lekre arrangement på gitar, bass og slagverk. They rock!

Åpninga tok Longyearbyen storband seg av, sammen med en rekke dyktige unge vokalister. Jeg lot meg også imponere over Anne Lise Sandvik, som sang en fint oversatt versjon av Anthem fra Chess. Men jubelen ville ingen ende ta, da vorspielet endte med blue grass i vanvittig tempo fra en tettpakka scene med gitar, fele, bass slagverk og banjo. En lovende start på festivalens 11. år, og imponerende musikalsk nivå til å være i en norsk småby med omlag to tusen mennesker!

Bildet har jeg henta fra nettsida til Polarjazz, tatt av Thomas Wiborg

VERDENS NORDLIGSTE JAZZFESTIVAL

Det er bare et døgn til det starter.
Er i Longyearbyen. Det er mørkt hele døgnet. Det er minus elleve grader, sur vind og det skal bli kaldere. Og vi lader opp til action! Om under ett døgn er vi i gang. Programmet til Polarjazz finner du her.

I mellomtida kan du lese siste nummer av Svalbardposten, som er verdens nordligste avis - eller hva?