
Se ned på oss fra satelittene i verdens rommet, på nettstedet View from Satellite. Denne satelitten har avbildet oss fra 958 kms avstand, på ei plassering tilsvarende 52°22'N og 31°10'E. Det er natt i øst, - men fordi vi ligger så langt mot nord, beholder vi ennå lyset.
Så til en av mine favorittpoeter,
Rolf Jacobsen:
GRÅSONER
Dagen skal du ikke tro på.
Natten er en liten død.
Det er i halvlyset vi har livet vårt.
Da flyr tankene høyt som svalene.
Da lyser farvene. Da er fuglene gladest.
Kveldene er store når du er ung.
Daggryet er de gamles glede.
Paradisstjernen Jorden lar dagen begynne
østenfor øst, ved Fiji.
Først tindrer det til i Fujijamas sne,
så i Mount Everest, og sist
i det blå Aconcagua.
Daler og sletteland kommer tilslutt.
Med kveldene er det motsatt.
Da må fjellene vente.
Daggryet og skumringen. Gråsonene må du være
nøye med. Konturene av et ansikt.
Kinnbenene i livet ditt,
ser du klarere da.
Undringens stunder. Timene da ting blir til.
Dagene kommer med en rose i hånden.
Natten med en strime av blod.

Hva skjer når kjøleskapet på kloden oppvarmes? Hva skjer når fryseboksen svikter? Jeg har ingen svar. Men jeg liker å se ned på jorda. På oss.