Jeg har vært på ei lang reise, - ei lang, slitsom reise. Lykken er å finne Harens år av Arto Paasilinna som billig svensk paperback på Luleå flyplass og klare å lese så langsomt at den varer helt hjem. Det gjorde den ikke.
Men det gjorde ingenting, for jeg lo og småknegget nesten hele veien. Lykken er ei god bok. Og et varmt dyr som bryr seg og har fantastiske egenskaper.
Vil du lese mer om boka, finner du omtale her.
Harens år burde jeg sikkert ha lest for mange år sia. Men nå har jeg altså gjort det. Lykke, lykke.
Innlegg
2 kommentarer:
Jøss, jeg leste faktisk ut akkurat samme bok, Harens år, i går, på flyet hjem fra Berlin. Fant den tilfeldigvis på norsk, oversatt av vår felles venninne salige Nøste Kendzior. Boka varte ikke hele veien hjem for min del heller. Hadde med ei ekstra. Men noen ganger er det litt for vanskelig å kaste seg over ei ny rett etter at ei anna har endt. Og det jeg har kastet meg over nå er Knausgård-kjøret. Igjen. Tredje bind nå. Leste ut to rett før Berlin.
Knausgård 3 var et dråg. Jeg bladde 15 sider og leste 1. Bladde 15, osv...
Hvis ikke 4 er bedre, gir jeg opp. Har ikke tid til pubertets-tull. Syns 1 og 2 var bra, kanskje er det nok?
Leste Haren på svensk, men tenkte på Nøste - jeg gjorde det. Ha fin helg!
Legg inn en kommentar