FEBRUAR

Sitter på venterom. Det er fjerde februar og det blir nok en ventemåned der man ta tar det med stor ro. Jeg skal levere stoff til lesegruppa mi som vi startet med over nyttår. Jeg skal ellers vente på sol, helse og livskraft og det kan bli kjedelig. Det kan det fort bli.

JANUAR

Trump vil overta Grønland, Canada og Panama-kanalen. Det er viktig å ikke engste seg når han slenger om seg med uttalelser. Samtidig blir vi bedt om å øke vår egen beredskap her hjemme, med tanke på krig. 

Jeg renger derfor å få satt opp min nye gassovn og få prøvd den ut. Og jeg trenger gass. Jeg trenger også mer tørrfôr og tørrmelk, hermetikk, vann og mer rødsprit for å koke kaffevann og mat. Jeg hadde et ekstra lager i mange år i Ottars veg. Her vet jeg ikke hva som er verst, sannsynligvis kald leilighet. Men også det å føle seg aleine og isolert hvis man ikke har bil, bensin eller kommer seg inn til folk. 

Jeg skal ikke krisemaksimere, men det er lett å gjøre akkurat nå. Los Angeles har vært ramma av skog- og bybranner i mange dager nå. Hele Altadena og Sierra Madre har brent, disse nydelige boligstrøkene der jeg bodde da jeg besøkte Thom i 2001. Han bodde i et område som nå er brent ned til grunnen, det er ikke til å tro. Jeg sov ikke forleden natt, det var for skrekkelig å følge brannen på nettet fra California. Har prøvd å melde han via LinkedIn som er eneste kontakt punkt jeg har. Aner ikke hvordan det kan være å miste alt man eier. Helt ubeskrivelig å melde med ord. Områdene ser ut som Gaza eller Sør-Libanon etter bombing. Noen beskrev det som etter et atombombenedslag. Helt, helt uvirkelig. Og jeg kjenner at det er vanskelig å holde på avstand, akkurat som alt det grusomme i Midtøsten er for voldsomt til å egentlig å ta inn og kjenne på. Litt av et nyttår, dette. Det har bare gått 10 dager til nå.