TRAGEDIE PÅ VEIEN

Nok en gang ristes vi ut av dagliglivet og inn i ei tragedie, der fem mennesker blir momentant drept i front mot front kollisjon med en buss.  59 mennesker bringes til sykehus med større eller mindre skader. Og det i Lavangsdalen, på ei veistrekning vi alle trafikkerer ofte på vei til og fra Tromsø. Bare tragisk. 

På facebook har antallet folk som tenner lys for de omkomne og de berørte, steget fra omlag 5 000 da jeg meldte meg på i kveld, til over 20 000 nå når jeg sitter og skriver omkring midnatt. 

Det er noe underlig med dette sosiale mediet. Noe som berører på en anna måte enn det aviser, tv og nett klarer å formidle. Folk bryr seg, det ser virkelig sånn ut. Og deler det de tenker. Angsten for å dø eller miste noen av sine. Empatien og medfølelsen. Er det ikke rart? Jeg syns faktisk det er forunderlig. Og rørende.

LOKKENDE NYTTÅRSLUKT I HUSET

Hva er vel bedre en en langsom start på året med litt god lukt av ferskt bakverk i huset? En porsjon gode rundstykker og et fantastisk bananbrød med mørk sjololade redda dagen min. Så godt til kaffen, særlig. Og lukta er himmelsk!

Oppskriften på banankaken finner du på matfront-bloggen min. Og så ei god bok ved siden av kaffekoppen. Det er oppskriften på en bra dag!

Smugkikket litt rundt omkring i hyllene og har latt boka Stalins kyr hvile akkurat nå, for den egner seg dårlig sammen med kjøkkennytelser som disse. Mer om det en annen gang. 

Har tatt en kikk på den splitternye Mofongo, mat for sjelen. Bok med oppskrifter hentet med bakgrunn fra Cuba som Cecilia Samartin har skrevet mye og varmt om. Gleder meg til å ta den i bruk, selv om jeg ofte kan lese kokebøker kun som lektyre. Bare lese og fantasere og la meg inspirere!
Ha et godt år, både med bøker og god mat. Det er viktige ingredienser i et godt liv! Og tenk: Vi har allerede passert fire dager inn i 2011! Det har gått som en fei - selv for en som lever langsomt!

NYTT ÅR, GAMLE TANKER

I året som kommer vil jeg:  Leve langsomt i den grad det er mulig som omreisende journalist.

Gjennomføre et kjøpefritt år i den grad jeg klarer.  

Dra på festival i Nord-Norge om sommeren. For det er en bra greie. Jeg holder en knapp på Trænafestivalen, Riddu Riddu og Karlsøyfestivalen. 

Fortsatt rydde mitt hus fra topp til bunn. Det samme gjelder kroppen, selve livet. Mer grønnsaker, mindre gift. Men dette er et livsverk, ikke et nyttårsforsett. Et feng shui-prosjekt som dem jeg har skrevet om før.

  

Tilbakeblikk:

Dette bildet fant jeg ved oppstarten av denne bloggen, fra høsten 2007. Da var jeg ennå ikke gått inn i den mørketida som har vart noen år nå.
Men jeg liker stemningen, så jeg tar det med inn i 2011:

Fordi jeg liker å lese og fordi dette har en ro over seg som jeg håper å gjenfinne.

Og jeg liker å skrive på bloggen min, kanskje mer enn mye annet jeg driver på med. Så det vil jeg fortsette med.

Og så håper jeg på et godt og fredfullt år for verden. Jeg gjør det. Fred i hjertene og fred på jord. Amen.

EN SNØSTORM AV HVITE LØFTER

Dette må være årets sitat, funnet på facebook hos en av mine kjente:

"Jeg avslutter herved året i en dampende pøl av brutte forsetter og starter 2011 i en snøstorm av nye, hvite løfter".

Takk til Ann-Jorid for gode ord. God nytt år til oss alle!

 

HADDE STALIN KYR?

- Ja du, hadde Stalin kyr? Hva sier den nylig verdenskjente forfatteren Sofi Oksanen om det? 

Det vil vise seg. Boka lå som forsinka gave i postkassa i dag. Gleder meg til å lese. Gleder meg veldig.

Sofi Oksanen er født i  7. januar i 1977 i Finland er en finsk-estisk forfatter. Med finsk far og estisk mor vokste hun opp i Jyväskylä. 

Tematikken i forfatterskapet spinner rundt post-Sovjetisk kvinneidentitet. Dette blir spennende. Noen av dere som har lest den allerede?

BALANSENØKLER

Har fått flere flotte bøker denne jula, deler gjerne: Den første, BALANSENØKLER, leste jeg 1. juledag og noterte flere sidetall med ting som jeg gjerne vil diskutere seinere og tenke gjennom. Du finner boka på nettet, her - hvis du er interessert i ting som handler om kropp og liv. 

DESEMBERLYS

TO KASSER KRIM TIL JUL

Jeg har fått to kasser krim til jul! Det er en storveis gave. 

Jeg har arvet dem etter en gammel forfattervenn som elsket å lese. Og å skrive. Nå er han borte, men noe av boksamlinga hans står i to kasser på gangen. Det er en utrolig flott gave å få, jul eller ikke. En arv etter noen, som er mye mer verd enn selve bøkene. Også jeg som elsker krim!

Hva trenger jeg mer? Lang, lang julefri der jeg kan synke ned i sofaen og nyte. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Har ikke en gang pakka opp, bare smugkikket. Og her er masse spennende å ta av. For en gave!

KATZENJAMMER

- Hva vil du nå da, spør min eldste katt, Balthazar på 16 år. - Skal vi julefotograferes nå igjen? Var det derfor alle fikk tunfisk på kjøkkenbordet?

Lilleprins Pinny, nicname for den svarte og spretne Pinball, vil definitivt ikke sitte på bordet! Og egentlig heter han Kaspar! 

Veteran Melkior på 15 misliker alt oppstyret, men sitter i det  minste i ro og venter til uroen har lagt seg.

- Prøv igjen, knips oss nå som urokråka har hoppet ned på gulvet. Er ikke vi fine nok?

Jo! Dere er toppen!

Jævla kela og kaos og så mye blitz - hvem gidder dette bare for ett usselt, samla julebilde?

Murr! Gjett hvem som flørter med fotografen nå? - Men dette var det beste vi klarte i år!

Mjau & beste hilsner fra alle oss tre vise menn: 
Balthazar, Melchior og Kaspar.

JULEHUS ELLER VINTERGLEDE

Selv om vi ikke feirer så mye jul her i huset, er vi likevel prega av midtvinteren. Her blomstrer en juleglede - før yngstekatta spiste av den, her vokser en rød tvilling-Amaryllus, det lukter svibler og nybakt knekkebrød. 

Oppskriften finner på på Matfront-bloggen hvis du lar deg friste til å lage ditt eget knekkebrød. Det er forbausende lett.