STABLER

Egentlig er jeg på vei til Svalbard igjen.

Egentlig burde jeg pakke nå, ikke skrive. Men hver gang jeg skal forlate huset mitt, får jeg en slags følelse av å 'aldri å skulle vende tilbake' - og da ser jeg hjemmet mitt med helt nye øyne. Jeg ser alle stablene som skulle vært fjernet, ryddet vekk, organisert og plassert. Disse stablene representerer livet mitt, de representerer meg.

Se bunken ved fotenden av senga, full av interessant tematikk! Kan ikke bare uten videre kastes! Må tenkes i gjennom først. Sorteres. Og hvorfor er det ene skivebordet mitt helt ubrukelig, fordi det er fullt av ting?
Jeg har bare så mye som jeg skulle ha sett på og gjort nytte av - oh yes! Det tar tid å gjennomarbeide, ikke sant?

I mellomtida er jeg jevnlig frustret over alle stablene med bøker, notater, utklipp, utskrifter, aviser, regninger - you name it.
Skal dette huset mitt aldri bli ryddig og oversiktelig?

Heldigvis er jeg på tur. Jeg pakker nå. I morgen drar jeg!
Det får ligge så lenge, alt dette andre. Stabler har noe til felles med alt anna kjempekjedelig husarbeid: Det flytter ikke på seg selv om du forlater det, men ligger pent og venter til du komme hjem igjen. Vi snakkes!