CONTAINER

Jeg har fått meg container. Bare én dag etter hjemkomst fra det praktfulle Vesterålen og det omtrent akkurat like praktfulle Lofoten og det nesten enda mer praktfulle Tranøy, ringte jeg et firma og bad om en container.

Minnenes magiske virkning på mitt liv skal ikke ta overhånd. Jeg har spart på alt for mye, alt for lenge. Nå tømmes loft og bod og kjeller for unyttige unødvendigheter og anna oppsamlet skrot. Jeg kaster og sorterer. Sorterer og kaster.

Perpetuum står det på containeren. Jeg mener det betyr noe sånt som evigvarende. - Jasså, tenker jeg da. Skal det liksom aldri ta slutt, dette?

Det merkelige er, - at selv med full container, har jeg ingen opplevelse av å ha kvitta meg med noe av verdi. Dette er bare overflødigheter, ikke en gang gjenbruksgjenstander. Jeg har vært en ureflektert forbruker alt for lenge. Nå legger jeg hele mi fortid i containeren.