MØRKERE TROMSØ. DET ER LANGT IGJEN

Nå sitter jeg i mørket ved kjøkkenbordet mitt. Jeg har nettopp kommet hjem etter å ha vandret med bikkja i Tromsø under Earth Hour 2009. Skjønt veldig mørkt var det ikke. Det er mye ugjort i Tromsø som vi kan rette på til neste år.

Omkring klokka 20 i kveld la jeg ut siste VOTE EARTH på Facebook, kledde på meg, slukket alle lys og tok Sita, min elskede lapphund, med ut på tur. Begge var godt utstyrt med refleks.

På torget sto noen skjønne ungdommer og sang og spilte på en bitteliten scene foran en håndfull mennesker. Klokka halv ni ble alle gatelys slokket i byen. Og ungdommene skrudde av lyskasterne sine og tente hodelykter i stedet. Så spilte de Vitae Lux, kjent for alle dem som liker Ole Edvard Antonsen, og det var skikkelig stemningsfullt. Det sterkeste var halvmånesigden som hang over den mørklagte Rådstua og det nesten helt mørklagte Rådhuset. Jeg er stolt over at Tromsø kommune er med på dette opplegget og slokker lys på veiene og i offentlige bygg!

Jeg gikk langs kaia for å se på den litt mørklagte byen min: Clarion hotells spisesal hadde bare levende lys, det samme gjaldt hotellresepsjonen. Stjerne i boka til dem! Det var fint og stemningsfullt. SAS Radissson sin resepsjon var bare opplyst av levende flammer, nok ei stjerne i boka!

At både Kongsbakken skole og Tromsø domkirke ligger flombelyst, syns jeg derimot er direkte pinlig. Er ikke symboleffekten ved Earth Hour verdt å merke seg for kirka som sier den er opptatt av klimaet? Og skoleverket som utdanner ungdommen?


Jeg gikk langs Strandveien ut av sentrum. Plutselig så jeg stjernehimmelen. Polarmiljøsenteret som skulle være avslått, hadde ikke klart å få skrudd av nok lys til at effekten av et svart hus ble tydelig nok. Sorry. Og Polaria lå flombelyst. - Virkelig ille, spør du meg. Hvilket kjempeparadoks når isen smelter med rekorfart i Arktis! Men Fylkesbygget lå i mørke, og det var godt å se.

Så tok jeg turen opp den gamle sykehusbakken og registrerte at mange av de private husene på sørlige Tromsøya lå i mørket! Så bra! Det samme gjalt strøket bak Fylkeshuset. Mørkt med jevne mellomrom selv om Røde kors-huset lå med lyskasterne tent!

Det fineste var nesten alle dem som hadde mørklagt huset sitt og satt et stearinlys i vinduet. Sånt blir jeg nesten rørt av.

Det er skikkelig mørkt når jeg kommer inn i Kirkegårdsveien. Alle som er ute på tur denne lørdagskvelden, merker Earth Hour. Det er fint og svart på fortauet, og vi som går langs veien opplyses bare av de forbikjørende bilene. Lovet være refleksvesten og refleksballen i hundehalsbåndet! Vi vises i hvert fall i lyset fra billyktene!

På vei opp forbi Alfheim vil sjebnen det slik at jeg hører Stairway to heaven i den lille batteriidrevne mp3-spilleren min. Og i det jeg kommer opp mot toppen av øya, danser nordlyset som et blågrønt bånd over himmelen. Månen henger som ei smal sigd over byen, og det er fantastisk å kunne se alt dette himmellyset mens Robert Plant fra Led Zeppelin synger den velkjente: And it makes me wonder - i det blå mørket.

Det er sant. It makes me wonder. Jeg blir tankefull. Hvorfor ser det ut på jorda som det gjør? Hva er neste steg? Og hvorfor er det ikke flere byfolk på øya som slokker utelyset sitt i det minste? Vet de ikke at det er jordas time? Eller tenker de at det ikke angår dem? Da har vi i så fall en stor jobb å gjøre.

Det er bare ett-1 år til neste gang. Men mange har deltatt, og dette er stort. Jeg har markert sammen med en milliard andre mennesker på kloden. For meg er denne dagen viktigere enn både julaften og 17. mai. Tilsammen.

Neste år vil jeg ha mørklagt Kongsbakken og domkirka. Det samme gjelder tårnet på Ishavshotellet som virkelig burde ligget i mørke. Det samme gjelder Fjellheisen, byens landemerke. Hei , hei - hører dere? Bedre innsats neste år? For dette er viktige greier!