OOFOTR

Før den store dovenskapen tar meg, må jeg skrive om Oofotr som er et helt fantastisk band jeg hørte og så ombord i Hurtigruta ved kai i Narvik under Vinterfestuka. Deilig var det.

De har hentet gamle salmetekster og låter fra Ofoten-området som de gjør i ulik musikals drakt. Sjøl sier de at de gjør en blanding av etno, world music, ambient og folk music. Det er helt fine betegnelser for meg. Deilig, var det. Masse lyd, jævlig kule synther og keyboards, vakker stemme, utsøkt slagverk.

Hvem er de? Kjersti Stubø, vokal, og Jørn Øien på keyboard, begge fra Narvik, - samt Ernst Wiggo Sandbakk fra Kjeldebotn på trommer/perkusjon.

Nettsida deres finner du her. De er verd å høre på. Prøv smakebiter på nettet: Alene Gud, eller Satt i blomsten som ei dronning fra den første skiva deres som kom i '95. Eller Where you go fra oofotr II:world ambient som kom i 2001. Bare lekkert. Og jeg er ikke inhabil, sjøl om jeg kommer fra Narvik. For dette var strøkent.

Bare så synd at Vinterfestpublikummet besto av en hel del godt fyrte folk som hadde betalt billett for å sitte å tjatre som taletrengte landsbykjerringer. Skikkelig uhøflig. Skikkelig småbybondsk. Narviknedtur på sitt aller verste og en skam for byen samt en rein plage for oss andre som setter pris på god musikk. Og som kom dit for å høre Oofotr.