Og ja, det er høyt i massevis. 13-14 meter, sa Jan-Inge, instruktøren vår.
Vi ble godt festa før vi klatra opp opp i høyden. Ikke no' tull med knutene i sikringstauet, takk! Når vi kom til toppen slo vi et raskt slag i veggen for å markere at vi var på toppen. Det gjorde godt!
Ida var den aller første som fór til topps. Motet sank i alle oss andre når vi så at hun forserte veggen som ei fjellgeit!
Men det viste seg å fungere bra for de fleste. En etter en gikk vi i tauet for å komme oss opp til topps.
Fra gulvet fulgte resten av gjengen spent med. Og til helga legger jeg ut resten av bildene fra klatreveggen på egen nett-side. Så kan de som vil se mer, ta en titt!
Spennende var det i hvertfall!
Og en flott opplevelse av å mestre, syns jeg. Nå har vi ei velfortjent 1. mai helg foran oss. Det skal bli deilig!
2 kommentarer:
Du er tøff, Sylvi!
Jeg kan gjerne gå på fjelltopper, men i klatrevegg er jeg ei pyse.
Sikrer heller andre som skal til topps. Da kan jeg stå med beina trygt plantet på bakken..
Irene
I hvertfall var det flott å mestre en tur i veggen for en med høydeskrekk...
Legg inn en kommentar