Jeg skrev litt om det, sist her på bloggen. Om å rammes. Og jo, jeg ser at folk rammes. Min varmeste medfølelse med folkene som bor sør for vulkanutbruddet og opplever mørke midt på dagen. Uhyggelig.
Min medfølelse til alle husdyr som må evakueres eller slaktes og som kanskje ikke kan slippes på beite pga asken. Alle de som nå går ut i permisjon pga at fly står på bakken. Alle de som ikke kommer seg hjem, nå når en ny stor askesky er i vente over Europa.
Jeg hører de sier at tapene i flybransjen er enorme - SAS taper opptil 90 svenske millioner om dagen, det blir fort penger av sånt. Tilsammen taper flyselskapene 1,3 milliard pr dag, leste jeg - og Europa kan gå inn i ny nedgangstid. Jada, klart vi rammes. Men Sådan är kapitalismen for å sitere en gammel svensk vise som Fred Åkerstrøm sang en gang for lenge siden. Og vi trenger kanskje å rammes, for å forstå alvoret og planlegge framtida på en ny og bærekraftig måte. Som blant anna innebærer at vi ikke kan fly rundt som tullinger hele gjengen - og til enhver tid.
Nordnorgebane: Det er jo det mest vettuge som kan komme ut av det som skjer akkurat nå. For oss som bor så avsides til at vi ikke har kunnet få jernbane som resten av landet.
Akkurat nå er vi avsides og i samme båt som svært mange andre, hele øyriket England, for eksempel, som nå skal ta i bruk krigsskip for å hente folk hjem. Endelig en fornuftig bruk av militæret! Flere krigsskip inn i persontransporten, hvorfor ikke? Dette er noe å ta inn over seg for militante herrer, og ansporer til nye løsninger i en verden som ikke er så forutsigbar som vi gjerne vil tenke oss.
Jeg liker Elin Ørjasæther sin kommentar der hun hevder at vulkanen gjør oss smartere:
"Det skal mer enn noen tonn vulkanaske til for å velte verdensøkonomien. Den globale handelen er mer avhengig av sjøveien enn av fly. Men vulkanutbruddet kan få noen flyselskaper til å gå konkurs, noen vaner til å vendes og noen teknologiskift til å komme raskere. Det er bare av det gode."
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar