onsdag 4. august 2010

DE HUNDREDE MILE

Når man kjører over hundre mil for å gå på konsert, bør forventningene innfris. Det gjorde de! 

Jeg kjørte til Hamarøy for å overære Vamp i Hamarøy kirke, plukka opp Kine i Bjerkvik og booket rom på Tranøy fyr til oss begge. Det var så fint, det var slik ei elektrisk stemning i kirka, og så fullt kjør og rocka - særlig når Øyvind Staveland klatra opp på plattingen med trommesettet til sønnen Odin og de spilte fletta av oss alle. Sterkt! Og så fint det må føles å ha sønn i sitt eget band, med samme genuine interesse for musikk!

 

Etterpå bad jeg scenegutta som rydda spørre om gitaristen Torbjørn Økland, som jeg jobba med på Svalbard i fjor vinter, kunne ta en tur ut foran scenen. Stor klem! Så hyggelig å treffes igjen! Jeg sa det til han:

"Torbjørn, - jeg kløp Kine i ermet under konserten og fortalte med stolthet - den gitaren og jeg har vært i Tempelfjorden i lag!"

Torbjørn spilte også under programmet Is, kunst og kulde der vi besøkte Svalbardkunstneren Olaf Storø i Longyearbyen.
Jeg ble varm og lykkelig over å ha jobba med - og kjenne noen med sånt enormt musikalsk talent. Vamp er enestående. 

De gjorde en storartet konsert. Da de var ferdige, sto ei fullstappa kirke og klappa. Ingenting er som den levende musikken!

Hva er vel hundre mil mot noe sånt? Som et lite steinkast!
 













Noe av det jeg digger med Vamp er nettopp tekstene deres sammen med det tette og varierte lydbildet. Jeg tar med en av de gamle låtene, som fortsatt bærer så det holder:  

Hallo adjø

Så rart å møtes itte flere år.

Et ”kossen har du det” og ”takk det går”.
I farten får eg ikkje sagt deg mer,
men lese fort ditt ansikt og ditt hår-

Der går så mange frammamde omkring.

Men eg ser ingen. Der fins ingenting
i nåken små sekunder, bara du. Det streife
hjerta så ein fuglaving.

Så fort og flyktig. Brått e alt forbi,

og me går kver te vårt. Men kanskje i
det korta møtet myldra tusen ord
så visst va unødvendige å gi.

I mellom mennesker som oss, som sto

så nær kverandre eingong, går ei bro
fra kyst til kyst, usynlig over sjø som binde
dei te ett om dei e to. 


                               Tekst: Kolbein Falkeid

3 kommentarer:

Megan sa...

Hej
Så koseligt at læse om Vamp hos dig. Har netop været i Nord Norge og fik dem anbefalet af min veninde. Kunne ikke finde CD i farten dér, men har nu netop modtaget en CD med Vamp i posten i dag. Glæder mig vældigt til at høre den! :-)

Fin blog her hos dig!

Go' aften! :-)

Sylvi Inez Liljegren sa...

Du kan glede deg til å bli kjent med dem! Det er så mye vakkert å se fram til:

Tirna Noir eller Månemannen, Hallo Adjø eller Ingeborg....eller 13 humler! Joy!

Vera sa...

så det er ikke bare undertegnede som reiser land og strand rundt for konserters skyld :)
Trivelig lesning!