STJERNETID

Jeg sitter øverst i loftstrappa og tar en pause. Loftet er det jeg kommer til å savne mest den dagen jeg flytter fra dette huset. Det er et loft med skråtak som er kledd med panel, både på gulv og i taket. 

Det rommer oppbevaringsplass bak bastgardinene som henger der det skråner inn til å bli veldig lavt. Det rommer to kontorarbeidsplasser, bibliotek, massevis av hyller, hvite trådstativ til å oppbevare klær og diverse - og soveplass til meg og dyrene, ei deilig dobbeltseng med ryggstøtte, sengebrett for pc og kaffekopp - og nattbord som er ei gammel, svartmalt vinkasse av dem Vinmonopolet solgte 12 flasker vin i, en gang i forrige årtusen. Mange av oss unge, den gangen, møblerte med vinkasser. Men det kan jeg blogge om en annen gang. 

Nå vil jeg dele en glede. Jeg har nemlig ryddet i kasser og stativ og hyller og laget et ukjent antall hauger med klær som er sortert og som nå ligger pent stablet utover etter at jeg har tørrmoppet gulvet for støv og vasket med grønnsåpe.

Det jeg ikke har sortert, er noen udefinerbare t-skjorter - for ulekre til å sendes til Fretex og en rød julebrikke. Den er på avveie, for jeg har enda ikke begynt å sortere på julesida av loftet der jeg så definitivt er på jakt etter noen julestjerner. 

Det er første søndag i advent, må vite - og det er ingen grunn til å plage naboene med våre manglende juletradisjoner.  Dessuten er jeg, klimakrisa til tross, veldig emosjonell når jeg går tur med bikkja og ser strålende stjerner i vinduene rundt omkring. Det er rett og slett vakkert og kan påkalle tårer hos den mest kyniske.

Det mangler ennå å sortere i noen trådkurvstativer og finne fram de 3-4 kassene med ekte julestasj. Trass i flere år uten juletre og med gaver redusert ned til et absolutt minimum, har vi en rekke praktfulle kasser hjemmelagd julepynt på lager. Det er så fint! Jeg tror ikke på Jesusbarnet som anna enn en historisk person som i likhet med de fleste fattige på denne kloden måtte ta til takke med et leie på jord og strå da mora hans fikk fødselsveer. 

Tenk om DET hadde vært julas budskap, dere? At vi har så alt for mye, og at de fattige trenger av vår overflod?

Jeg sorterer mine mange hauger av klær og tror ikke en sjel ville merke det om jeg nå innfører et kjøpefritt år på klesfronten. Det er litt av en idé, er det ikke? Og jeg grunner over dette og andre juletanker mens jeg begynner å sortere det som er lagret på andre sida av loftet der jeg nå skimter julekassene i mørket der inne under takbjelkene. Ha ei god advent, da dere! Ei tid for kloke tanker og gode refleksjoner!