EN ROMAN OM DRIFT, DRØM OG TØRST

Høsten er lesetid, og jeg har nettopp lest Ellisiv Lindkvist sin første roman, Tørst.

Til tross for forfatterens valg av et nokså insisterende språk som tok meg noen sider å venne seg til, var det ikke vanskelig å bli grepet av handlingen. To unge jenter vokser opp i ei bygd sammen. Og som Alma i Få meg på for faen, er de kåte på livet, på hverandre og lengter etter at noe skal skje.

Romanen følger dem til hovedstaden og gjennom faser av levd og uforløst liv. De tidligere så tett knyttede venninnene driver fra hverandre, men også sammen igjen. Og romanen ender i et - for meg nokså uventa  - hetero parforhold for dem begge to. Det, trass i mange flere muligheter og utfordringer på kjønnsmarkedet enn for bare én generasjon siden.

Ettersom de er moderne kvinner i drift og søken, tror jeg ikke at dette forblir varig for noen av dem, noe som ville gjort en oppfølger til Tørst til interessant videre lesning! For jeg tror ikke noen av dem er utørste ved romanens slutt.

Som minst én kvinnegenerasjon eldre enn forfatteren, observerer jeg mange samfunnsmessige endringer i beskrivelsen av ungdom-/tidlig voksen-perioden i kvinners liv når man sammenligner med tekster fra 70 og 80-tallet. Kåtskapen og seksualiteten er langt mer eksplisitt. Presset er større. Oppvåkning og utprøving av eget kjønn er anderledes for ungdom av i dag enn det var for noen tiår siden. Dette preger Tørst.

Lindkvist skriver modig og likeframt og legger feministisk filosofi inn i hovedrollene og deres tankeverden. Jeg liker også metafiksjonen, der hun smyger egen litterær virksomhet inn i romanteksten! Samtidig er ikke dette en roman som pløyer dypt ned og inn i jentenes psykologiske liv. Jeg kommer ikke under huden på noen av dem, og identifiserer meg ikke. Jeg står som leser litt utenfor og registrerer forfatterens iscenesettelse av to kvinners liv gjennom noen dynamiske år. Men det sjenerer meg for så vidt ikke. Jeg vil imidlertid gjerne vite hvordan det går med dem, etterpå. Kommer det en oppfølger, mon tro?

Jeg leste boka på knappe to dager mens jeg var på reise. Jeg leser den gjerne én gang til. For under tekstens tilsynelatende enkelhet ligger det tanker som definitivt kan tenkes flere ganger.