KJØPEFRIE MINNER

Nytt år, nye krav til seg sjøl. Eller ønsker om forbedring. Kjøpefritt - skriver og tenker jeg, men det er i prinsippet umulig. Men det kan funke greit når det gjelder klær. Det gikk sånn måtelig greit i fjor - hvis jeg ikke skal være for streng. Men skal det også gjelde alt av vedlikehold til hus og hage? Det funka ikke. Jeg kjøpte terassevarmer som er en ren luksus, og diverse saker som jeg mente jeg trengte. 

Jeg var ikke streng på konserter, vin eller mat - og i år har jeg allerede kjøpt to oppbevaringsbokser til å ha under senga, sånn av gjennomskinnelig plast med hjul under. 

- Å så billig, tenkte jeg. - Å så praktisk! Dette trenger jeg, tenkte jeg og minner mest om mi gamle mor som holdt på med sine innkjøp så lengde hun levde. Det var ikke en ting hun ikke kunne ha bruk for! Og når man rydda etter henne da hun døde i en alder av 89 år, var alt av skuffer og skap og hyller og kjellerboder fylt med ting. Mange bra ting, forsåvidt. Men mest av alt mange. Og svært mye som en dame på 89 år ikke lenger hadde bruk for. Tjuefire-24 par selskapssko som hadde slingback heler eller ankelreimner og dekor, og var egna til party. Ballroom dancing. 

Mange av dem nesten ikke brukt, i hvert fall ikke de siste 30-40 årene. Men de handla om livet hennes, eller om minnene fra ei anna tid. 

Mamma var vokst opp på den gamle kinoen i Narvik, og de var trangbodde og hadde ikke mye fjas. Men hun var alltid en fenomenal danser, og hun kastet aldri noe. Heller ikke sko, gamle som nye. At hun var svak for filmens divaer, Greta Garbo og ikke minst dansedronning Ginger Rogers som svingte seg med Fred Astaire, vitner skovalget tydelig om. Og hvem sier at man ikke trenger minner - og at gamle damer er ikke skal få beholde sko fra den gangen de var lettbeinte og holdt dansegulvet varmt?

Jeg samler ikke på sko. Men på mye anna. Og for å spare sønnene mine fra opplevelsen av å måtte pakke ned et dødsbo bestående av rustne eiendeler, innfører jeg kjøpefritt igjen. Fint for klimaet og effektivt mot forbrukermentaliteten. Jada, jada. Høres så bra ut. 

Men mest av alt handler det om det jeg har lært av å rydde etter min gamle mor. Du får ikke ta med deg noe videre. Livet er her og nå. Ikke la tingene bli det som styrer deg. Vær takknemlig over det du har og ikke bli en sånn doven-bortskjemt-oljeriking. Eller spare-fantast. Og rydd etter deg, ute som hjemme. Det var det viktigste i grunnen.

p.s. Jeg beholdt bare et eneste av skoparene hennes. Til gjengjeld var de helt ubrukelige. For meg.