søndag 25. mars 2012

SE DEG IKKE TILBAKE

Se deg ikke tilbake, se fram. Har stått opp to ganger og kokt kaffe, kikket på pad'en og nyhetene der. Skrudd fram klokka en time - den gammeldagse kjøkkenklokka og klokka på stereoanlegget som ikke gjør det sjøl, slik moderne duppeditter er innstilt på. En time har vi nå hoppet over, all grunn til å se framover og ikke tilbake. Det har vært en travel vinter, det blir kanskje fortsatt en travel vår. Men denne helga har jeg sett fram, ikke tilbake. Jeg har nesten tømt bag'en fra reportasjeturen til Svalbard sist uke, jeg har vasket klær, ryddet fram saker til reiseapoteket og samtidig fått rydda medisinskapet. For nå ser jeg fram. Torsdag drar jeg først til Gardermoen, så videre til Frankfurt og Libanon. Og denne gangen har jeg ikke tenkt å glemme passet, som da jeg dro til Køln for to uker sia. Tenk at det er mulig å reise i Europa uten pass! Ingen spurte. Bare damen i kassa i taxfree shop'en da jeg hadde kjøpt meg hudkrem. - Har ikke pass, går det bra med et bankkort? Jada, ingen problem. Nå finner jeg fram to lette topper, ikke så passende i et halvt arabisk land som Libanon, men de passer bra på hotellterassen som følger med rommet. Sitte om morran med kaffekopp og solbriller, bare skuldre og en singlet. Det blir fint. Høre lydene fra Beirut, lydene fra en stor by i midt-Østen våkne til liv. Bilene, ropene fra folk, hissige motorsykler, arbeiderne på taket på andre sia av gata. Jo, jeg husker lydene. Jeg ser fram, ikke tilbake. Jeg har ikke gledet meg til nå. Jeg gleder meg ikke egentlig. Husker også de smale smugene i de palestinske flyktningeleirene. Opplevelsen av å være maktesløs, ikke å kunne hjelpe med noe. Men det skal bli fint. Vi skal holde skrivekurs for noen av damene i en av de palestinske leirene - har med skrivebøker, maling, inspirasjon og arbeidsoppgaver. Har holdt skrivekurs før - det dreier seg om å sette i gang prosesser. Få i gang en tanke og formulere den på papir. Drive assosiasjonene videre. Skape en tekst, lese den, forholde seg. Det gleder jeg meg til, selv om det foregår på fremmed språk, engelsk for meg, arabisk for damene som deltar. Det blir rett og slett spennnede. Mer skal pakkes, alt skal være klart til onsdag. Har sner det, men der fremme et sted er det støv og sol og lyder av en storby som pulserer ved kysten av Middelhavet. Men aller først: frokost.

2 kommentarer:

Lill-Karin Nyland sa...

Det må jo være utrolig spesielt; å holde skrivekurs for kvinner i palestinske leirer! Kommer det en tv-produksjon ut av det også?

Ønsker deg en god reise. Jeg elsker reiser. Nesten mer enn å faktisk komme frem...

PS: Jeg har skrevet intervju med Eva Huseby, forfatteren i Nordmarka. Det kommer i "Familien" i mai en gang. :)

ORDFRONT sa...

Ja, det blir spennende å se hva vi får til, det er første gang med fremmed språk og større gruppe. Du får krysse fingre!

Send meg en huskelapp når artikkelen kommer - vil jeg gjerne lese :-)