HJEMME IGJEN

Hjemme igjen er som himmelen. Vaskemaskinen durer, jeg drikker min morgenkaffe med norsk melk, kattene har vært ute og gjort morgentoilettet og sønnen tok i mot på flyplassen og lagde middag til oss mens jeg lå i badekaret. Minnene fra Libanon er fortsatt irriterende, kløende insektsbitt, men også gode minner fra ei sterkt avslutning med flotte damer på stilig kafé like ved flyplassen i Beirut. Og ikke minst oppsummering av skriveverkstedet, der jeg har prøvd å gi dem redskaper til å leve videre og gi det uttrykk gjennom språk og skrift i stadig nye skriveoppgaver. Jeg skal komme tilbake til oppsummeringene de selv gjorde om hva de skulle ta med seg videre og hva tekst-verkstedet hadde fått dem til å tenke over. Skriver om det i helga.

Men først: Stor takk til mitt reisefølge. Lene, som har vært både reiseleder og praktisk organisator, humørspreder og ikke minst - et speil for de mange og sterke inntrykkene vi har møtt i to uker. Og selvfølgelig: Tusen takk til alle våre flotte nye kvinnebekjentskaper som har gjort denne påsken til en sterk og meningsfylt opplevelse.