HØST, IGJEN

Det er høst igjen. Jeg skal blogge mer, og jeg sjekker det jeg skrev på forrige blogginnlegg: 

- Hvor skal jeg bo neste høst når snøen begynne å falle over Tromsø? Sånn at jeg slipper grave meg veien til postkassa? Det finnes et svar allerede. 

Om akkurat en måned setter jeg kursen mot sør og Danmark. Lene, reisepartner fra Midt-Østen, leier en kunstner-bolig i Ringe kommune på Fyn og vi skal være der sammen ut november. Nettstedet er her.

Hensikten er å skrive. For min del. Gjøre ferdig et manus om Kiruna, langs en akse av jern. Sukk, og jeg både gleder og gruer meg. Må ha med PC og harddisk og nettbrett, og legge igjen vegringen mot å åpne manus. Har også lyst å se gjennom manuset jeg har kalt UTRO. En blogg om kald kjærlighet. 

Har dessuten lyst å splitte og sluttføre det gamle Ringreven-utkastet til to ulike manus, ett om Tromsø-historien fra 1975 og framover med mine muntre kjærlighetshistorier, det andre om å leve med en psykopat, og vurdere om faren min var det, han også. Jeg skriver et brev til han og spør, seksti år etter at han døde. Prøvde i utgangspunktet å blande disse tekstene, men det går ikke uten dyptgripende endringer i stil og form. Tekstene er for ulike og matcher ikke. Og de har ligget i årevis. Både utro-teksten og ringreven. Jeg har ikke motet. Men Kiruna må jeg sluttføre, sånn bare er det. Det skal leveres til forlaget Orkana før jul. Punktum.

Etter Danmark er det noen dager nordover med tog via Skåne, er planen. Så fly hjem og aner ikke hva jeg gjør med jula. Håpløst å høre med mine voksne gutta boys, de vet heller ikke hva de vil. Det er en håpløs høytid for oss ikke-religiøse som ikke liker grantrær med pynt og gave-utveksling blant verdens rikeste.

Etter nyttår er det filmfestival, og så frister ideen om å toge gjennom Europa til Hueva i Spania og ta båten til Tenerife. Så er det sagt og skrevet. Noe med varme i seg i februar og mars. Og siden får vi bare se. vet jo ikke hvordan helsa mi holder seg. Jeg plages mest med ryggen, og tar betaglukaner og får zometabehadling for å forebygge kreften. Tar det egentlig veldig med ro. Det er ryggen som plager meg, og sånn har det i grunnen vært hele mitt voksne liv. Skulle bare ønske den bedra seg! Men den gjør ikke det, selv om jeg trofast trener to ganger i uka hos fysioterapeuten. I hvert fall når jeg orker det. Selv om jeg er lat. Nå venter tur til byen, og jeg skal strakst avgårde for det er tirsdag og klokka er snart tolv. 

Men fint å komme i gang igjen på bloggen. Her er altså huset der vi skal bo i Danmark i november: