Arktis utfordrer

Arktis utfordrer. Og det er nettopp dette som har vært tema for forelesningene mine på turnéen nå i midten av oktober. Over hundre elever på videregående i Narvik, på Leknes, i Kabelvåg, Svolvær og på Melbu, samt en par håndfull lærere, har hørt og sett mitt 45 minutters tettpakkede powerpointprogram med bilder fra Svalbard og NV-Russland, bygd over boka mi med samme navn.

Har snakket om miljøgifter og klimaendringer, og merker meg at de særlig henger på når de får nærbilder av den flotte seldama mi, på isen utenfor Ny Ålesund, og når de ser bildet av den kanadiske forskeren Kit Kovacs med en selunge på fanget. Levende dyr er bra motiv, for det skaper forhåpentligvis en identifikasjon.

Jeg forteller dem om turen med zodiac ut på isen der fotograf i NRK, Torbjørn Krane, filmer - mens jeg tar bilder med mitt eget kamera. Og vi kommer så nært at jeg nesten kan ta på henne.

Hun nyter den varme sola og snøfter bare av vårt nærvær, har ingen angst for oss, men signaliserer med bartene at hun syns vi skal ligge unna isflaket hennes. Et 300-400 kilos dyr i sitt eget frie landskap, det var en STERK opplevelse.

Siden forteller jeg om miljøgiftene som lagres i fettet, og om at arktiske dyr ofte sulter gjennom lange vinterperioder og dermed bryter ned fettsreservene sine. Og så forteller jeg at vi, i likhet med mi flotte sel-venninne, er pattedyr som overfører miljøgiftene gjennom morsmelka til neste generasjon. Dette er ikke særlig hyggelig. Men de lytter, og under denne delen av foredraget er det få som skraper med beina og gjerne vil gå.

Stort inntrykk gjør også synet av kloden vår som henger og dingler ute i verdensrommet, hentet ned fra et nettsted der du kan klikke deg inn på bilder fra ulike satelitter og se hvordan det ser ut her nede hos oss. http://www.fourmilab.ch/earthview/satellite.html

Her får du selvfølgelig et flott inntrykk av isen i Arktis, og det er lettere å forstå at all denne hvite flata fungerer som et speil som reflekterer solstrålene ut i verdensrommet igjen: Og jo mindre is, jo mindre refleksjon. Jo mer svart hav og land som suger til seg solvarmen, desto hurtigere nedsmelting. Enkelt, - og sannsynligvis langt farligere enn vi liker å tenke på. Og derfor stiger temperaturen i Arktis så hurtig, 2-3 ganger raskere enn på resten av kloden.

Scenariet for de neste 100 årene antyder en temperaturøkning på 6-8 grader i Arktis. Dette går jævlig fort!