onsdag 14. november 2007

Vann. Skog. Malm. Og avstand.

Etter Stockholm, går veien mot nord. Nordbotten er Sveriges naturresurrsleverandør, med sitt tømmer, sin vannkraft og sine mineraler. Og sine lange avstander.

Jeg får samme opplevelse som hjemme i Nord-Norge: Nordbotten er sentral i verden, men marginalisert i forhold til den offentlige definisjonen av viktighet. Det er ingen tvil om at jeg er i en av Sveriges sentrale områder hva angår kraft og industri. Og samtidig midt i ensomheten.

Kjører med buss fra Øverkalix og Barents Litterature Center, BLC, der jeg bor, - og ned til Luleå. Snøen er akkurat kommet. Vi er i den årstida som på samisk betegnes som høstvinteren. Og det er kaldt i det indre av Nord-Sverige. Kaldt og vakkert.

Litt mer om Barents Litterature Center, BLC: Dette er en unik mulighet for forfattere på Nordkalotten til å bo og konsentrere seg om sin skriving. Man treffer folk fra andre deler av Nordkalotten og har ro til å konsentrere seg om å jobbe. For selve Øverkalix er lite, og byr ikke på så mange fristelser. Men BLC holder til i den gamle prestegården og er et svært vakkert hus: http://www.barlitcen.se/

Ingen kommentarer: