DAMER SOM SKRIVER BRA

Man finner mye rart på nettet. I dag har jeg funnet ei bokliste over 75 bøker, skrevet av kvinnelige forfattere, som har forandret verden. Dette i følge Woman's National Book Assosiation. Det gledet meg å se at Sigrid Undsets Kristin Lavransdatter var blant dem, men det var mye annet kjent på lista, f.eks Simone de Beauvoires Det annet kjønn, Isabel Allendes Åndenes hus, og Jane Eyre og Wuthering Heights av søstrene Charlotte og Emily Bronté. Bare for å nevne noen. Mange kjente kvinnelige forfattere kunne jeg nikke gjenkjennende til, Germaine Greer, Sylvia Plath, Anais Nin og Gertrude Stein, - det var ganske morsomt. Trenger du ideer til gode bøker, ta en kikk på lista.



Men grunnen til at jeg fant denne oversikten, var at jeg lette etter den amerikanske forfatteren Frances Moore Lappé, som skrev ei vegetarisk kokebok som jeg leste og lærte mye av på 70-tallet:
Diet for a Small Planet. Hun var en forfatter jeg beundret for sitt klarsyn på verden og matvaresituasjonen. Og riktig, ja:

Dama lever i beste velgående og driver noe som kalles Small Planet Institute, og hun står på boklista blant de 75 damene! I dag driver hun institutt og nettsted, og sannelig fant jeg ikke et oppslag med Six Climate-Friendly Diet Ideas og den deler jeg gladelig med dere.

Blant anna prøver hun å innføre kjøttfrie dager på amerikanernes matbord, og lanserer blant anna det hun kaller Meatless Mondays. Jeg syns det er sprekt. Jeg sitter med den gamle, gulnede kokeboka foran meg på kjøkkenbordet, og blir neste nostalgisk. Den solgte 3 millioner eksemplarer i Statene, så en viss omsetning ble det. Men Frances Moore Lappé hvilte ikke på sine laubær. I alt 16 bøker har hun gitt ut på disse årene, så noen holder koken! De dreier seg alle om rettferdig fordeling av godene og at vi bør ha et bevisst forhold til vårt eget forbruk. Det er i grunnen imponerende, er det ikke?

LITTERATURTREFF I OSLO. LES BHARFOT

Oda på Bharfotbloggen har vært på Litteraturhuset og skrevet en flott presentasjon av opplesningene under Forfattersentrums 40 årsdag og tatt bilder, samtidig som hennes penneføre venn Streck har tegnet.

Det var en stilig og morsom presentasjon som er vel verd å ta en titt på. Gjør det.

Jeg har vært på arbeidsseminar på Kilpis, - det var ikke veldig litterært, men vi jobba mye og kreativt med programkonsepter og det var deilig å komme hjem, krasje på sofaen under ullteppe med katt og hund på føttene og sove - og så stå opp og lese flott blogg. Anbefales!

VERDENS POESIDAG

Wow! 21. mars er Verdens poesidag, og ble innstiftet av Unesco i 1990.

"The purpose of the World Poetry Day is to promote the reading, writing, publishing and teaching of poetry throughout the world and to give fresh recognition and impetus to national, regional and international poetry movement".

Førstemann ut er Morten Wintervold fra diktsamlinga
NYTT KULL PÅ VOKSENOPPLÆRINGA (2007):

det blir stadig vanskeligere å finne korrelater
for det bestandige: vi rocker
og rokker ved globusen, smekker
millionbyer opp etter behov

utenfor vinduet
hvor kjellerklubbene flommer over
av rødhvinsheite barndomsvenninner
som legger an på fastlegen din

men ikke umulig: skjult
bak bygårdens solgule fasade
ligger to-romsen
hvor den triste kvinna trekker inn
i ørelappstolen

når æonene sprekker i kullsyrevannet
& den evige skåla med cheeze doodles
flammer opp
i lys fra vignetten til kveldsnytt

Og så tilbyr jeg en av mine gamle favoritter, et dikt av Signe Kristin Djuve, fra diktsamlinga SAKTE KINO (1986)

Eg vil at nokon skal spole forbi sekvansane
der augnekasta vi sender kvarandre
aldri torer bli sterke nok
til å opne dører

Eg ringar deg inn med augo,
og hendene,
du står aldri lenge stille i mitt synsfelt

Ryggen din
alltid oftare nå
på veg bort

Eg vil at nokon skal spole tilbake
til den uoppnåelege draumen

men lyset blir tent

og min lengsel
igjen eit lerret å bleike

Forfattertreff

Har vært på forfattertreff på Verdensteatret Kafé i Tromsø, en opplevelse i særklasse: Lun stemning, stilig videoprojeksjon av tekstene på ene kortveggen, korte og spenstige opplesninger av Endre Lund Eriksen, Morten Wintervold, Ellisiv Lindvist og Jens K Styve som presenterte sine nye utgivelser. Og så var det musikk, nemlig progrock, slik som hovedpersonen i Jens K Styves roman, Ove Kvamme, liker den.

Eksempler på den progressive rocken ble framført av ei midlertidig sammensatt gruppe musikere under ledelse av Gaute Barlindhaug, som spilte tre kremlåter av King Crimson, Led Zeppelin og Jethro Tull. Jeg nevner i fleng 21.th Century Schizoid Man, Stairway to Heaven og Aqualung for dem med spesiell interesse. Og for oss som var unge på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet, var dette eventyrlig, - ikke minst fordi låtene ble fremført på instrumenter som trekkspill, blokkfløyte, reiseradio etc. En opplevelse, intet mindre.

For ikke å henfalle helt til musikalske drømmer om fortida, nevner jeg de fire bøkene som samtlige er verd et bekjentskap. Det er også verd å merke seg at forfatterstudiet på Universitetet i Tromsø skaper gode skribenter. Gaveidéer for en hver smak:

Pitbull-Terje blir ond/Endre Lund Eriksen på Aschehoug forlag,

Nytt kull på voksenopplæringa/Morten Wintervold,
Alt jeg skriver er sant/Ellisiv Lindkvist,

Eg, Ove Kvamme/Jens K Styve, - alle tre sistnevnte på Damm forlag.

Vedlegger et lite stykke visuell opplevelse jeg oppfanget i løpet av kvelden, en ung lytter som leser fra Nytt kull på voksenoppæringa. Hun er kanskje en av de nye elevene.

For meg var dette en type opplesningsarrangement som får meg til å beklage at ikke terningen har 7 sider. Dette sto til sju, og forteller mest av alt at litterær presentasjon krever fornyelse.

Den type opplesning som jeg opplevde under Nordnorsk bokdag på Finnsnes kvelden før, har nok utspilt sin rolle. Der ble 17 forfattere dratt på scenen for å lese i løpet av noen knappe timer. Dette blir for knapt og ensformig, og er nok en presentasjonsform som nå går ut på dato. Nordnorsk bokdag på Finnsnes var en hederlig samling forfattere i et røft lokale, Kaffen Klar, beliggende i det nye kaiskuret. Men det blir etterhvert for langdrygt med så mye lesing - og gir neppe hver enkelt forfatter den oppmerksomhet de burde fått. Som opplesningsarrangement har nok denne formen for litterær presentasjon utspilt sin rolle. Det bør arrangøren, Norsk Forfattersentrum, merke seg.

Vann. Skog. Malm. Og avstand.

Etter Stockholm, går veien mot nord. Nordbotten er Sveriges naturresurrsleverandør, med sitt tømmer, sin vannkraft og sine mineraler. Og sine lange avstander.

Jeg får samme opplevelse som hjemme i Nord-Norge: Nordbotten er sentral i verden, men marginalisert i forhold til den offentlige definisjonen av viktighet. Det er ingen tvil om at jeg er i en av Sveriges sentrale områder hva angår kraft og industri. Og samtidig midt i ensomheten.

Kjører med buss fra Øverkalix og Barents Litterature Center, BLC, der jeg bor, - og ned til Luleå. Snøen er akkurat kommet. Vi er i den årstida som på samisk betegnes som høstvinteren. Og det er kaldt i det indre av Nord-Sverige. Kaldt og vakkert.

Litt mer om Barents Litterature Center, BLC: Dette er en unik mulighet for forfattere på Nordkalotten til å bo og konsentrere seg om sin skriving. Man treffer folk fra andre deler av Nordkalotten og har ro til å konsentrere seg om å jobbe. For selve Øverkalix er lite, og byr ikke på så mange fristelser. Men BLC holder til i den gamle prestegården og er et svært vakkert hus: http://www.barlitcen.se/