BEVISSTHETENS BLOMST

I et glimt
som frigjorde noe inne i meg,
så jeg at håpet
for oss som er unge,
håpet for jorden,

ikke
ligger på det ytre plan,
ikke
i tryggere økonomi,
ikke
i dypere lenestoler,
mindre arbeidsuke,
blåere himmel
og større kinolerreter.

Håpet er heller ikke
å finne
i en øde dal
i Sahara.

Håpet er
å finne
i den forunderlige
jordbunnen
som gir vekst
til bevissthetens
blomst.




Teksten er henta fra Axel Jensens gjennombruddsroman IKAROS fra 1957.

Axel Jensen var min favorittforfatter i mange år, og jeg husker at IKAROS gjorde et sterkt inntrykk på meg, med sin søken etter sannhet og bevissthet om egen eksistens.

Jeg minnes også at det var spennende det han skrev om ørkenfolket, de blåkledde tuaregene og Tamanrasset i Sahara.

Han vekket lysten til å reise og oppleve i meg.

Sterkt var det også å finne ut at Ikaros i følge sagnet, ikke ville høre på råd, og fløy for nært sola. Den voksen som vingene hans var festa med, smeltet - og han stupte til jorda.

Det slår meg at disse ordene fra romanen IKAROS er ikke mindre viktige i dag.