søndag 9. mars 2008

OM EKSTREM MAKEOVER OG NYE PAROLER

Noen ganger lurer jeg alvorlig på hvorfor jeg blogger. Er det en slags skjult pedagogisk trang til å fortelle? Et speil? Et selvsentrert ordgyteri? Et markeringsbehov?

Jeg har ingen anelse.

Men jeg ser i søvnløse netter at jeg syns det er mer interessant å lese andres blogger på nett enn det er å lese avisenes nyhetsoppslag som ofter kjeder meg. Jeg spør meg sjøl: - Har du noe å si da, Sylvi? Av og til vet jeg ikke helt. Som nå.

Det kom bare et behov for å skrive noe om Patti Smith og en aldeles klam følelse av at kvinnedagen ikke burde markeres bare én dag i året, men som et nytt regime, et nytt paradigmeskifte i verden.

Kvinnedagen, sånn circa 30 år etter oss, de gamle, - framstår på ett vis som noe litt tragisk i 2008. Kanskje er det det jeg ikke har lyst til å skrive noe om? Er det derfor det stopper opp?

Eller er det fordi Kjetil Rollnes skriver i Magasinet om 8. mars at han digger U3-erne, og fordi jeg må lese hele saken for å forstå hva han mener? De virkelig bra kvinnene av i dag er urbane, unge og - ja, hva var det nå igjen: Jo, de er utdannede. Jøss! Utrolig. Og det er de som fortjener hyllest, sier han.

Dette syns jeg er litt merkelig. For det er vel de samme unge og urbane som nettopp har blitt intervjuet i siste nummer av Det Nye - der bare én av ti er opptatt av denne merkelige dagen da vi virkelig skal snakke om kvinner? (Og dette mens likestillingssaken i stor grad står på stedet hvil, kvinner fortsatt ikke utgjør mer enn maksimum 30 % av nyhetsbildet i samfunnet rundt oss, mens kvinner samtidig jobber mest i verden, tjener minst og eier nesten ingen ting av jordens eiendommer. Og utsettes for systematisk vold over hele kloden.)

Hvor blir det av oss damene? Ja, si det.

Journalister og redaktører i media må sørge for ei endring når det gjelder sin fokus, men dette er ei side av saken som jeg kan utdype seinere. Vi holder oss til diskusjonen om disse unge nå:
For disse unge, urbane og utdannede er, - fortsatt i følge Det Nye, - opptatt av ferske og gode paroler for k-dagen som kanskje kunne fått dem til å markere den dersom de syns de ble tatt mer på alvor:

Og de slår først og fremst et slag for Retten til å være feminin som ny parole. Gratulerer! Verden går virkelig framover, dere. De vil forsåvidt gjerne ha litt lønn og litt arbeid, ja, jo, forsåvidt, - selv om de mest av alt vil se lekre ut, og ikke må diskrimineres for det. Så da, så!

Likeså proklamerer ukebladet at kvinnedagen trenger en ekstrem makeover, samtidig som noen av de unge kvinnene beskjedent foreslår parolen om at Plastikk ikke (nødvendigvis) er fantastic.
Wow, sier jeg da. What a surprice.

Men dette er da ikke noe nytt? Vi vet jo så vel at en del av de nyopererte faktisk mislykkes ganske ettertrykkelig med sin nye image, det være seg i form av struttepupper som sprekker eller nye neser som faller av. Men Det Nye sjenerer seg ikke: På samme oppslagsider som ekstrem makeover-reportasjen om 8. mars, finner jeg flere flotte paroler for neste års markering:

Kjør på med en leken stil i glade godterifarger og kjenn blodsukkeret stige av begeistring!
For ikke å snakke om uttalelsen til Ugly Betty-stjernen Vanessa Williams:
Jeg elsker Botox!

Her har vi opptil flere nye, flotte oppslag med tanke på neste års kvinnedag, som selvfølgelig skal gjennomføres på høye heler i brukte kjendissko som er kjøpt på eBay-auksjon, hvis dine nye fashionboots fra Brazil blir for slitte av all asfaltvandring under togmarsjen.

Heldigvis har vi mye å se fram til, dere! Bare så ille at det er et helt år til neste gang.

1 kommentar:

lindis sa...

mhm...kloke ord du kommer med her. Benytter kvelden til å lese meg opp på bloggen din, og ikke minst se vakre bilder :)