torsdag 26. juni 2008

SE NED PÅ OSS. HER ER VI

Er det ikke en fantastisk klode vi bebor?

Se ned på oss fra satelittene i verdens rommet, på nettstedet View from Satellite. Denne satelitten har avbildet oss fra 958 kms avstand, på ei plassering tilsvarende 52°22'N og 31°10'E. Det er natt i øst, - men fordi vi ligger så langt mot nord, beholder vi ennå lyset.

Så til en av mine favorittpoeter,
Rolf Jacobsen:

GRÅSONER

Dagen skal du ikke tro på.
Natten er en liten død.
Det er i halvlyset vi har livet vårt.

Da flyr tankene høyt som svalene.
Da lyser farvene. Da er fuglene gladest.
Kveldene er store når du er ung.

Daggryet er de gamles glede.
Paradisstjernen Jorden lar dagen begynne
østenfor øst, ved Fiji.

Først tindrer det til i Fujijamas sne,
så i Mount Everest, og sist
i det blå Aconcagua.

Daler og sletteland kommer tilslutt.
Med kveldene er det motsatt.
Da må fjellene vente.

Daggryet og skumringen. Gråsonene må du være
nøye med. Konturene av et ansikt.
Kinnbenene i livet ditt,
ser du klarere da.

Undringens stunder. Timene da ting blir til.
Dagene kommer med en rose i hånden.
Natten med en strime av blod.

Egentlig gikk jeg inn på View from Satellites for å se på verden ovenfra, for å se på kloden fra toppen. Og for å se hvor mye som har smelta i sirkelen som utgjør Polhavet. Nordøst-passasjen som Willem Barentz leita etter på slutten av 1500-tallet, er snart åpen sommerstid. Om noen få år er kanskje den digre hvite kalotten på toppen av jorda borte om sommeren. Noen tror det skjer allerede sommeren 2013, for temperaturstigninga i Arktis øker dobbelt så hurtig som på resten av kloden.

Hva skjer når kjøleskapet på kloden oppvarmes? Hva skjer når fryseboksen svikter? Jeg har ingen svar. Men jeg liker å se ned på jorda. På oss.

6 kommentarer:

Bharfot sa...

Tenk at de elektriske lysene synes så tydelig fra så langt borte! Det ante jeg ikke. Ser fint ut, som når man flyr om natta, bare mer spektakulært.

ORDFRONT sa...

Ser fint ut. Enig!

Skulle bare ønske vi hadde hatt det like fint som det ser ut der ute ifra et sted -

lindis sa...

Det er nok vakre bilder, men jeg syns det er mer skummelt enn vakkert. Når jeg ser kloden vår på den måten, skjønner jeg hvor små vi er. Og så begynner jeg å tenke på ting som jeg ikke forstår, og som det nok ikke er meningen vi skal forstå heller. Skummelt.

Pål Julius Skogholt sa...

Ei fantastisk nettside. Takk for lenka. Det er lett å bli sittande og stire fasinert på denne kloten vår. Det er ganske utruleg kan han har motstått og tålt i alle desse åra.

vaarloek sa...

denne posten ga meg tårer i øynene. jeg vet ikke helt; jorda, rolf jacobsen, endringene ... jorda som virker så stor når vi står på hennes landflater, men som er så lita når alt kommer til alt. og vi enda mindre.

ORDFRONT sa...

Vi har kanskje godt av sånne påminnelser av og til ...