TOKT OVER. SOMMER OVER

Denne sommeren ble det ikke mye privat blogging, gitt. Men nå faller mørket over de lange, nordnorske kveldene og det er igjen blitt bloggtid. Dessuten har jeg fått tilbake en splitterny harddisk og et helt fersk softwareinnhold til lap top'en min, og det er et ukeslangt prosjekt å installere gamle favoritter og bloggadresser som jeg følger på den nye maskinen. Sukk.

Men det kommer.

For dem som har følgt meg på denne bloggen til nå:

Ja, det ble omsider isbjørn på meg også, ikke bare nærbesøk av bamsen, men også nærkontakt med to barske hvalrosser, samme grytidlige morgen,

- og de som vil lese mer om den helt store opplevelsen denne sommeren, finner historien på NRK-bloggen min fra Arctic Tipping Point-ekspedisjonen. Jeg kom tilbake fra denne turen i Barentshavet og langs nordvestkysten av Svalbard og følte meg som et priviligert menneske. Tenk å ha fått oppleve alt dette!

Hele bloggen kan du finne på samlesida her, og er du enda ikke lei av arktiske eventyr, gir jeg et hint om nok en artig, viktig, arktisk blogg som du finner hos Knut Espen Solberg som er en typisk, norsk viking.


Da sees og snakkes vi mer etterhvert. Gi meg gjerne flere hint om hvor det mer å lese om nordområdene, - eller om hva du har gjort eller drømmer om å gjøre. God helg til samtlige!

SE NED PÅ OSS. HER ER VI

Er det ikke en fantastisk klode vi bebor?

Se ned på oss fra satelittene i verdens rommet, på nettstedet View from Satellite. Denne satelitten har avbildet oss fra 958 kms avstand, på ei plassering tilsvarende 52°22'N og 31°10'E. Det er natt i øst, - men fordi vi ligger så langt mot nord, beholder vi ennå lyset.

Så til en av mine favorittpoeter,
Rolf Jacobsen:

GRÅSONER

Dagen skal du ikke tro på.
Natten er en liten død.
Det er i halvlyset vi har livet vårt.

Da flyr tankene høyt som svalene.
Da lyser farvene. Da er fuglene gladest.
Kveldene er store når du er ung.

Daggryet er de gamles glede.
Paradisstjernen Jorden lar dagen begynne
østenfor øst, ved Fiji.

Først tindrer det til i Fujijamas sne,
så i Mount Everest, og sist
i det blå Aconcagua.

Daler og sletteland kommer tilslutt.
Med kveldene er det motsatt.
Da må fjellene vente.

Daggryet og skumringen. Gråsonene må du være
nøye med. Konturene av et ansikt.
Kinnbenene i livet ditt,
ser du klarere da.

Undringens stunder. Timene da ting blir til.
Dagene kommer med en rose i hånden.
Natten med en strime av blod.

Egentlig gikk jeg inn på View from Satellites for å se på verden ovenfra, for å se på kloden fra toppen. Og for å se hvor mye som har smelta i sirkelen som utgjør Polhavet. Nordøst-passasjen som Willem Barentz leita etter på slutten av 1500-tallet, er snart åpen sommerstid. Om noen få år er kanskje den digre hvite kalotten på toppen av jorda borte om sommeren. Noen tror det skjer allerede sommeren 2013, for temperaturstigninga i Arktis øker dobbelt så hurtig som på resten av kloden.

Hva skjer når kjøleskapet på kloden oppvarmes? Hva skjer når fryseboksen svikter? Jeg har ingen svar. Men jeg liker å se ned på jorda. På oss.

SNØSPURV

Snøspurven er i byen. En stor flokk sveipet forbi meg og bikkja da vi gikk tur i dag. De er så hvite og fine, og minner om vår. Når snøspurven drar videre nordover, skal den i følge folketrua ta med seg resten av snøen. Det er ikke meg i mot. Vi har plenty her oppe på øya der jeg bor. Massevis. De fineste inntrykkene jeg har av snøspurv, er når de sitter i fjæra tidlig om morran, store flokker samla. Det er et syn.

Ettersom jeg ikke har noe bilde sjøl, har jeg lånt ett fra nettsida til Norsk Polarinstitutt der det står mer om snøspurven. Georg Bangjord har tatt dette bildet og har copyright.

Mer om snøspurven kan du også lese her. Du kan høre på dem óg, i opptak: Titt, titt, tei. Skvirrevitt. Eller hvordan jeg nå skal få sagt det.

Hvordan kjenner du den igjen? På størrelse med en gråspurv og lett gjenkjennelig på de store hvite partiene på vinger og hale. Arten er utbredt i den arktiske sonen nesten hele veien rundt Nordpolen. I Europa yngler den på Island, i Norge og det nordligste Sverige, Finland og Russland. I Danmark er den en alminnelig trekk- og vintergjest. Snøspurven er den eneste spurvefuglen som er vanlig på Svalbard.

Nyt våren!

ARKTIS OG ZEN POETRY

Jeg har blogget om mitt elskede Arktis, men innlegget smatt inn lenger ned på bloggen. Bla ned og les.

Outside my door
blue mountains bouquet
before the window
yellow leaves rustle
I sit in meditation
without the least word
and look back to see
my illusions completely gone.

Han Shan Te'-Ch'ing, 1600

ARKTIS OG ZEN POETRY

Jeg har vært på klimaseminar om feed-backprosesser i nedsmeltingen av snø og is, og konsekvenser for klimaet i nord. Og jeg kommer derfra med en ubehagelig følelse av at ting er ute av kontroll. Mye mer ute av kontroll enn hva som godt er. Og det haster.

Les om at sommer-isen i Arktis kan være borte allerede fra 2013. Enkelte gleder seg over dette; - reiseliv, businessfolk og oljemagnater som ser store muligheter for ytterligere transportveier og utvinning av energi i Arktis.

Andre, som meg, kjenner en følelse av uro.

Mer om globale perspektiver på is og snø finner du i rapporten GLOBAL OUTLOOK FOR ICE AND SNOW som du kan laste ned fra UNEP sin nettside.

Outside my door
blue mountains bouquet
before the window
yellow leaves rustle
I sit in meditation
without the least word
and look back to see
my illusions completely gone.


Han Shan Te'-Ch'ing, 1600
Les hele diktet, Mountain Living her.