onsdag 5. mai 2010

INGA

Nå vil jeg skrive litt om Inga som jeg møtte i Beirut i påsken. Inga kommer fra Norge, og har tidligere vært ungdomsarbeider i den palestinske flyktningerleiren Rashedieh i sør-Libanon. Hun er en ildsjel. En ildsjel i ordets virkelige betyding.

Én ting står i hodet på Inga, det er å gjøre noe for ungdommen i Rashedieh. Derfor har hun, sammen med to andre ildsjeler i leiren, bestemt seg for å bygge et ungdomssenter som skal hele Al-Jalil. 

Alt skal på plass - stedet, pengene, juridiske avtaler, for-arbeid, bygging og åpning i løpet av 5 år, sier hun. Dette står i hodet på Inga, natt og dag. Og hun kommer til å lykkes. De palesinske ungdommene trenger et sted å møtes, drive sport og ha samvær - skape et håp og ei framtid.


Inga kjenner Rashedieh fra tida da hun jobba der, og er fortsatt nært knytta til palestinske Amira og hennes hus, som har rommet så mange norske ungdoms- og hjelpearbeidere opp gjennom årene. Så mange at huset har fått et lite skilt med tittelen den norske ambassaden.

Under besøket i påsken, ler vi alle av skiltet, spøker med det - men det rommer en stor og viktig erkjennelse: 

Her har mange lagt ned arbeid for å skape håp og levedyktige kår blant flyktninger som ikke har store framtidsutsikter. Og det er ingen tvil om at ungdom i flyktningeleire trenger oppmuntring og steder for å utvikle sine talenter.

 
Derfor jobbet Inga uavlatelig, selv om andre tok påskeferie. Det skal bygges et senter, og du og jeg er invitert til å bidra: Du kan kontakte Inga på mailen hennes, i.kvarekvaal@al-jalil.com Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen eller sjekke nettsida til al-Jalil som etter hvert blir oppdatert med nyheter.

Inga er en ung, vestlandsk ildsjel. Hun er én av de menneskene jeg husker fra påsken 2010. Da lærte jeg at det bor en halv million flyktninger bare i Libanon. Og at vi ikke må glemme det. Kartet under er henta fra UNWRA sine nettsider. Og selv om det er situasjonen i Gaza som kanskje mest av alt påkaller vår oppmerksomhet i disse dager, må vi ikke glemme at det finns flyktninger i mange av nabolandene i midt-Østen.

Jeg trenger i hver fall en jevnlig påminnelse om at noe må gjøres. Derfor var det veldig fint å møte Inga.

2 kommentarer:

tusen sa...

Takk og pris for Inga og alle Ingaer!
Og for de som ser og verdsetter!

Sylvi Inez Liljegren sa...

Jeg er så enig, Olava. Flott dame. Rørende prosjekt.