Jeg sitter klistret til TV-skjermen og ser på livet i havet. Ser på to sjødrager som danser. Etter parringsdansen hvor de beveger seg harmonisk og synkront over havbunnen, overtar hannen alle eggene og tar vare på dem til de klekkes. Å så praktisk! Og vidunderlig vakkert å se på. Minner meg om et fint sitat:
Det sier forfatteren Robert Fulghum. Fint sagt, syns jeg. Viktig å ta med seg i hverdagen.
Det som er mindre fint, er at sjødragene er utrydningstruede. Ikke bare av samlere som henter med seg eksemplarer av denne fantastiske arten opp av havet, men også av klimaendringer, stormer og endringer i livsvilkårene i de store korallrevene som sjødragene har som bosted. Det syns jeg er helt jævlig, selv om de bor på andre siden av kloden. For jeg har sjelden sett sånne fantastiske dansere.
3 kommentarer:
Herrejemini, finnes det noe sånt som dette! Her var det fine overganger mellom dyr og plante. Når alt kommer til alt er vi vel alle ganske nære slektninger.
Virkeligheten har virkelig evne til å overgå fantasien!
Olava
Jeg har aldri sett noe lignende. Snakker om fantasy-lignende skapninger?! Så vakre at man nesten ikke tror det.
Og så skal de utryddes fordi vi ikke klarer å holde orden i regnskapene våre, og ter oss som tosker og idioter her på kloden!
Jeg har aldri sett noe lignende. Snakker om fantasy-lignende skapninger?! Så vakre at man nesten ikke tror det.
Og så skal de utryddes fordi vi ikke klarer å holde orden i regnskapene våre, og ter oss som tosker og idioter her på kloden!
Legg inn en kommentar