BONDELYKKE

Det lukter solbær. Jeg har plukket en pose full - selv jeg som hater å plukke bær klarer det, med saks - og har på dovenmannsvis lagt dem rett i ei gryte med litt vann i bunnen og dampet til saft. Blir til ei flaske vanvittig god saft, bedre enn den beste vin. Som lukter sommer. 

Har også henta opp mandelpotet (se skrytebildet øverst) fra den bittelille åkeren. Det kjennes godt og høstlig og noen av potetene er faktisk fine på størrelse. Men de fleste er små. Veldig små. Ikke så rart når de kom i jorda først til St. Hans og det har regna hele sommeren. 

De aller første jeg tok opp fra årets forsøksåker, var gulløye. Trillrunde og gule og kjempegode. Og det er noe med å plukke poteter. Selv om man har vondt i ryggen og er støl, er det godt å plukke poteter. Bare nok til én stor posjon av gangen, godt vaska og lagt i 200 grader i ovnen, ut derfra gloheite for å spises med godt smør til. Finnes knapt noe bedre.

Salaten har også vært romslig med meg i år, leverer og leverer til langt ute i september. Dillen står og nikker, og de første peppermynteladningene er allrede lufttørka i steikovnen. 

Det er fint å ha en hage. Det er sjelebot, og det smaker så vanvittig godt når man kan høste inn av markens grøde. Man blir virkelig lykkelig av det. Ekte bondelykkelig og tilfreds.