Mens snøen daler ned over Tromsø på det mest begrædelige viset, gjør jeg meg klar til å pakke. Det er helt paradoksalt, - mens alle andre uff'er seg over vinteren og lengter framover mot vår og varme, har jeg kanskje mine kaldeste uker, noensinne, - foran meg.
Det gjenstår å kjøre en maskinvask med klær, kjøpe kamera og finne ut hvor mye jeg egentlig trenger for 3 uker på havet. Sannsynligvis ikke så mye mer enn varme klær, kuldekrem og godt humør, pc'en og ei god bok. Mesteparten av tida satser jeg på å være ute.
Jeg skal virkelig utafor allfarvei, til iskanten på 80 grader nord, og innstiller meg på en periode uten mobildekning, men håper å kunne koble meg på nettet i ny og ne, sende noen meldinger og lese nyheter. Det er nå rart hvor avhengig man er av å stå i kontakt med omverdenen!?! Jeg har jo sittet på pc'en daglig i årevis, bare avbrutt av kortere opphold i ferier og på turer utafor allfarvei. Dette blir annerledes.
Da jeg reiste med forskningsfartøyet
Lance på nordvestkysten av Svalbard høsten 2006, var vi 8 dager i sjøen uten at jeg var på nett. Det opplevdes ikke som noe savn. Men denne gangen er det altså tokt med kystvakta i tre uker, og 3 uker er lang tid. De sier at det er satelittdekning til skipet, så litt nytt fra den store verden må man vel forhåpentligvis få med seg?!
Jeg håper i hvert fall på
vår, når jeg er tilbake igjen, søndag 1. juni. Da skal kystvaktfartøyet
KV Svalbard ha såkalt
Åpent Skip i Tromsø havn, og jeg håper mange tar seg turen ombord for å se på båten og for å høre forskerne fortelle fra toktet.
Les mer om turen
her. Følg toktet de neste ukene på
www.nrk.no/nordnytt
Vi prøvde ut KV Svalbards isbryteregenskaper i går, da vi henta ut seilbåten Noorderlicht fra Tempelfjorden på Svalbard, der den har ligget innefrosset i vinter. Vi pløyde 60 cm is som ingen ting, og lagde en råk slik at den lille seilbåten kunne ta seg ut av isen og gå tilbake til Longyearbyen.
Innlegg
