MURAKAMI

Leser Murakami. Det setter meg i ei svært spesiell sinnstilstand.

Månelyset fikk strandlinjen til å skinne som et nyslipt sverd.

Dette kunne neppe noen her hjemme ha skrevet. Vi opererer jo sjelden med sverdmetaforer her nord. Naturlig nok. Men det er så vakkert. Japansk vakkert.

I After Dark lar han to av personene snakke om noe som opptar meg: Hva er drivkraften i menneskelivet?

”Når du tenker på det, kan du begynne å lure på om ikke hukommelsen er menneskets drivstoff. Om erindringene i seg selv er så viktige eller ikke, betyr kanskje ikke så mye, så lenge de bærer livet framover. De er jo bare drivstoff.

Aviser, reklametekster, filosofiske tekster, pornobilder og bunter med titusenyensedler – når du slenger det på bålet, er det jo bare papir, alt sammen. Ilden tenker ikke, når den fortærer papiret: ’Oi, dæggern det var Kant!’ eller ’Jøss, det var kveldsutgaven av Yomiuri’ eller ’Wow, sjekk de puppene!’ For ilden er alt det samme papiret. Og akkurat sånn er det med minnene også. Hukommelsen skiller ikke mellom viktige, ikke fullt så viktige og ubetydelige minner, for den er alle minner drivstoff, verken mer eller mindre.”

Sønnen min sier at det japanske språket bare har to 'tider'. Da og nå. Det syns jeg høres veldig fint ut. Var og er. Og mellom de to er alle minnene.

OSLO

Jeg bor i Oslo denne uka. Hovedstaden. Jeg vandrer fra brua over Akerselva hver morra, nordover gjennom Grünerløkka og liker det. Jeg liker det fordi det er annerledes enn hjemme. Hjemme står jeg aldri opp for å gå gjennom et våknende område, hjemme ligger nabohusene og sover, og bikkja er det eneste som prøver å vekke noen med sine diskré små bjeff ute i ripsbuskene. Men Grünerløkka lever. Grünerløkka og Torshov og Sandaker. Trikkene og bussene. Sultan, sjappa som selger frukt og grønnsaker og tilbyr de mest fristende saker både ute på fortauet og inne i butikken, - helt til seint på kveld.

Jeg lagde en video om Sultan på kurset jeg har gått på, men trenger hjelp til å komprimere saken ned til et format som lar seg legge ut på youtube, og det har jeg ikke klart å få til slik at det funker. Derfor ligger den ikke her, ennå!

Det var morsomt både å filme og redigere sjøl, selv om det ble en fiktiv sak lagd som et video-postkort til en ikke-eksisterende tante Emma, som i likhet med meg ville elsket Sultan og det flotte vareutvalget der.

GENTRIFISERING
Grünerløkka er og blir interessant. I 1984 møtte jeg kunstneren Inghild Karlsen i New York og skrev en artikkel om hvordan kunstnerne flytta inn og gjenoppbygde skikkelig trash-nabolag hvor vold og økonomisk kriminalitet hadde ødelagt boligstrøkene. Så kom de fattige, men kreative tilbake og flytta inn i de tomme kjellerlokalene. Deretter kom en og anna coffee-shop, små lokale kjøpmenn i rufsete lokaler, og så snurret spiralen. Oppover igjen.

Dette fant jeg i en artikkel i Aftenposten:
Kunstnere er de første som inntar gamle arbeiderstrøk som er på vei oppover. Deretter følger gjerne humanister, samfunnsvitere og pedagoger. Når økonomene kommer, stiger prisene kraftig. Akkurat dét fikk skulptur- og installasjonskunstner Vilde von Krogh merke, da gårdeieren omregulerte råloftet der hun hadde atelier, og bygde dyre loftsleiligheter.

- Grünerløkka var stappfull av kunstnere, og det var mange utstillinger på gateplan. Høye priser har skjøvet en del av dem ut av bydelen. Stadig flere aktører overtar slitte gårder og fraflyttede næringseiendommer, som kunstnerne er avhengige av. Det samme skjedde i Greenwich Village i New York.

At det tidligere nedslitte arbeiderstrøket nå fremstår som et av byens kuleste steder, føyer seg inn i rekken av et verdensomspennende fenomen kalt gentrification. - Begrepet betyr blant annet at økonomisk sterke mennesker griper inn i naboskapet og forbedrer eiendommene, skriver Aftenposten. Og i dag er folk på Grünerløkka mer opptatt av image, arkitekturstil og egen livsstil enn folk på Furuset og Grorud.

Jeg liker hele ideen om å gjen-erobre steder. Men det som skjer på Løkka nå, er jo at de pengesterke eierne ødelegger området med priser som gjør det umulig å bli boende, enten du nå er ei sjappe som selger frukt eller en ungkunstner. Dette er kjipt. Og det blir spennende og se hvordan dette påvirkes av børsmarkedet som nå eksploderer i hele verden.

Mer om Grünerløkka finner du her. Og vil du lese mer om selve fenomenet gentrifisering, kikk på Wikipedia.

LITTERATURFEST PÅ GANG

Det er litteraturfestival i byen. Ordkalotten har et svært program i år som kalles Over grenser.

Om en time starter Poetry Slam og i morra blir det bokbad med krimforfatter Åsa Larsson og siden Tromsøs første Prosalong med Knut Nærum. Litt mer fra hans litterære matpakkelunsj i formiddag finner du her. Og morsom er han, ingen tvil om det. Nå stikker jeg.


***

Og det gjorde jeg. Jeg stakk for å gå på Poetry Slam på Circa som er noe av det mest crowded og overfylte slam-lokale jeg noensinne har sett. Slam'en er blitt en suksess i nord! Fem års arbeid med å få Poetry Slam til å bli noe i landsdelen, har faktisk lyktes. Et strålende publikum som stemte og buuu'et så det ljomte i lokalet. Flotte diskusjoner i dommergruppa jeg satt i. Morsomt. Mest av alt, morsomt.

Nordnorsk poesislam-mester ble Therese Bakkevoll, forfatterstudent på Universitetet i Tromsø. En rose til Therese! Lykke til i finalen i Oslo!

Hun leste om sikkerhetstilpasninger ved flyavganger og i livet, om å bli sugd inn i det sorte hullet og til slutt om utkastelse. Populær vinner. Kan nok skjerpe tekstene sine ytterligere, legge enda mer vekt på opptreden og uttrykk. Men en verdig vinner med tett oppfølging av sine tre medstudenter Ron Røstad, Eirik (sorry, husker ikke etternavnet!) og samiske Rawdna Carita Eira som gjorde et sterkt inntrykk med gode tekster og sterke framføring. Den dama har sceneutstråling når hun slipper tekstarkene!

Men hvor ble det av byens lyrikere? Bypoetene? De med ferske utgitte samlinger? Dere var savnet! Hva er dette? Manglende mot? Er dere blitt gamle og støle? Tør dere ikke konkurrere med ungdommene? Vi kunne godt hatt 2-3 flere deltagere i konkurransen! Men når så er sagt: Jeg syns det er kjempemodig av disse ferske forfatterstudentene å stille opp, og ønsker alle fire lykke til som framtidige slam'ere.

Jeg har noen elendige bilder fra mobilkameraet, men det var stinn brakke og stupmørkt i lokalet, så de er ikke verdt offentliggjøring. Dessuten må jeg finne riktig kabel, og den er nok rydda vekk et sted. Skitt au!



Om bare noen timer skal jeg treffe krimdronning Åsa Larsson fra Kiruna på flyplassen, og siden til bokbad. Jeg gleder meg og håper på fullt hus.

Etter oss starter Tromsøs første Prosalong med Knut Nærum. Og jeg gleder meg vilt til å høre ham snakke om humor i litteraturen. Og om andre saker.

NATTEFROST

ÅPEN DAG. TROMSØ FENGSEL

Tromsø fengsel hadde åpen dag på lørdag. I seg sjøl en selvmotsigelse. Men de som ville, kunne besøke åpen avdeling og det gjorde jeg altså med en eller annen småpervers nysgjerrighet etter å oppleve forholdene 'innenfor'.

Det opplevde jeg selvfølgelig ikke.

Men jeg prata ganske lenge med to av betjentene og en par av de innsatte, og fikk se verkstedhallen, hvordan 'cellene' ser ut, vaskeri, oppholdsrom etc. Men innenfor-følelsen mangla helt.

Jeg var jo heller ikke 'innenfor' på lukket avdeling, men bare i den delen av fengselet som baserer seg på tillit, ansvar og åpenhet, som det så fint heter. Der gutta ikke er låst inne på rommene sine, og til og med kan få perm til å komme ut og ta kjøretimer eller gå på fotballkamp. Fotlenker fikk jeg også sett, sånne som man kan ha mens man soner hjemme, noe enkelte altså kan få innvilget.

Jeg gjør meg mange tanker om fengselsvesenet. Skulle gjerne gått litt mer i dybden på det, sammen med noen som faktisk befinner seg på innsida. Det var i hvertfall et positivt tiltak, syns jeg, å slippe noen av oss inn. Frivillig. Kake og kaffe fikk jeg óg.

Siden kjørte jeg hjem i regnet på en septemberlørdag med mange tanker i hodet.

Mer om den nye fengselsreformen kan du lese her.

OM ALT MAN BURDE. OM REGN

Det regner noe så sinnsykt i dag. Det høres i hele huset. Men høsten er den fineste tida, selv om det er vått.

Jeg burde kanskje blogge om finanskrisa eller McCain og Obama, om Sarah Palins påståtte sidesprang eller fra boka om den globale eliten som belyser at 6000 av de rikeste menneskene på kloden er menn og styrer det meste. Som om det forbauser noen?

- Eller så burde jeg gått på Åpen Dag i Tromsø fengsel. Eller på Simone de Beauvoir-seminaret som varer hele denne lørdagen. Men energien er borte. Det må være regnet som gjør det. Eller høsten.
Var ute og knipset noen bilder da det var sol. Det er faktisk bare ei uke sia. Det så ut som sommer, enda det var september måned. Ville bare avbilde mi gamle trillebår, og vise at blomkarse egner seg i høsthager.

Men nå er det over. Meterologen har sagt at det kommer stormkast og snø i høyden denne helga. Og masse vind. Det har vært snø i høyden allerede. Tromsdalstind har hatt brudekrone på. Nå har den regna vekk.

Jeg burde hente fram støvlene og kameraet og gå med bikkja. Jeg burde det. Alle bladene faller med regnet. Det ligger løv i vannpyttene på bilpanseret og tar seg ut. Men jeg sitter bare her med pc'en på fanget. Noe jeg selvfølgelig ikke burde på grunn av strålinga. Det får så være.

Men de bildene burde jeg ta. De av løvet som ligger på det dyvåte bilpanseret. Og bikkja - hun ser på meg med store uutgrunnelige øyne og lurer på hvorfor jeg sitter her, når underskogen er full av spennende vanndammer som man kan vasse i. Og skogen er full av våte motiv. Og det er høst, men ennå bare regner, ikke snør.

Det regner så jævlig ute. Jeg burde komme meg ut nå. Jeg burde det.

SOM DAGER KOMMER. ORDLEK

Snart er det seinhøst og vinter. Snart er det lange kvelder og netter til å leke seg med ordene som har ligget i dvale hele sommeren. Jeg har funnet et fantastisk sted, en lekeplass som heter Wordle.

Her kan du legge inn biter av tekst og lage egne kart med egne ord, farger og fonter. Jeg skulle ønske at størrelsen på bildet som ble produsert var enda større her på bloggen, og vet ikke om det er mulig å justere på det. Hvis noen finner ut av det, så send meg noen ord.

Uansett er det bare å dobbeltklikke, så kommer det opp i stort format.



Wordle er lagd av Jonathan Feinberg og jeg krediterer ham mer enn gjerne. Nyt leketøyet.

SIMONS KATTER. OG MINE

Nå har jeg funnet noen morsomme videoer. Kjeder du deg og liker katter, så er det bare å kikke på lenken her. Ja, for dette er supermorsomme saker. Jeg fryder vettet av meg.

Noen her i huset syns dette er teit.

Men bare lyden av Simons tegneseriekatter er nok til at jeg bikker over. Det er akkurat som å høre mine. Og du må ha full lyd når du kikker på dette. Oh yess! Og denne katteseansen i senga - den er kostelig. Og sørgelig velkjent.

Mer av Simons katter for deg som har tenkt å se helgas fotballkamper, he, he. Bare å glede seg!

Gjett hvem som syns dette er bortkasta morsomheter? Han leer så vidt på øret, Melchior, hviler tungt på føttene mine og nyter lørdagsstillheten i huset.

Ha ei fin helg. Mjaau.

NOE MED HØSTEN

Det er noe med høsten som jeg liker. Fargene på trærne og at det er mye rognebær i år. Rognebærgelé er godt.

Jeg liker fargen på ringblomstene som blomstrer villig og gyllent langt inn i september. Jeg liker lukta av gresset om morgenen.

Jeg har lyst til å forelske meg om høsten, for da er lufta så klar.
Jeg liker at det er blitt mørkt om kveldene. At bikkja må ha refleksbrikke og jeg må ha refleksvest når vi trasker ut på nattevandring.

Jeg lar den tynne, håndlagde porselenslampa være på og ser refleksen av lyset mot den svarte ruta.

Jeg liker lyden av ved som brenner. Sitte på gulvet foran varmen og kjenne hvordan den stråler ut i rommet.

Tenke på ingenting. Tenke på deg.

HAVBUNNSJAKT ETTER FORTIDSKLIMA

Jeg kunne ikke blogge her på nettsida fra turen på RV Lance som jeg lovet, og beklager det - vi hadde ikke skikkelig satelittforbindelse for å sende avgårde stoff. Men jeg hadde tid til å lage noen billedcollager av arbeidet ombord. De ble fine, syns jeg, og forteller sitt om livet ombord på et forskningstokt.

Over ser dere bl.a bunnprøver som snittes, koreanske Kim som sjekker kamera med turkise arbeidshansker, nederlandske forskere i sving og bloggens eier med redningsdrakt da hun ble satt i land i Ny-Ålesund halv sju om morran for å sende avgårde stoff til NRK.

Indiske Neloy og nederlanske Noortje kappes om å få sin del av bunnslammet til analyse.

Amerikanske Paul har hvit hjelm, er professor og ser etter de store sammenhengene. Men unnlot såvisst ikke å ta del i det noe gjørmebefengte arbeidet på dekk!

Toktleder Nalan Koc fra Norsk Polarinstitutt er på bildet i midterste rad til venstre, over, og er avbilda foran Lillihøek-breen i Krossfjorden. Hun er fornøyd fordi toktet løp av stabelen uten problemer av noen art.

Her ser dere finske Arto og polske Patricjya, samt norske Jenny-Marie som er kunstner og fotograferer fugler, og aller helst havhesten.

Under dem ser dere deler av multicoreren, som hentet slam fra havbunnen opp i dagen. Hvorfor?

Jo, når forskerne finner fossiler av kalk- og kiselskall etter mikroskopiske smådyr og planter nede i havbunnen, kan de fastslå hvilket klima det var i fortida!

Skotske Lindsay var leder for nattskiftet, og doktorgradsstudent Kari med kjempesmilet var eneste norske deltager i forsker-gruppa.

Mathieu er fransk, men jobber til vanlig på universitetet i Fresno i California. Så ingen kan klage over internasjonaliteten ombord! Les mer fra turen på NRK-bloggen min som du finner her.