HØYT HENGER DE, OG SURE ER DE

Det sies at det ikke blir snøvinter når trærne allerede har vært nedlasta av rognebær. Dette ser ikke ut til å stemme, for det har snødd som søren i natt, og vinteren er kommet for å bli.

Men det var sjeldent mye og sjelden flott rognebær i år. De hang både høyt og lavt, og alle husker sikkert at det var reven som omtalte disse fristende bærene han aldri nådde opp til.

KUL FUGL

Se hvem som kom på besøk i morrrest! Det var en kjempeflokk som landet i trærne utafor vinduet mitt, og stupdykket ned i naboens ripsbusker for å forsyne seg av bærene som hang igjen under et lett snødryss.

Dette er sidensvansen, en høst- og vintergjest som det var kjempemorsomt å få på besøk. At de var en 30-40 stykker er ingen overdrivelse.

SØNDAGSKATTEGLEDE

Dette er altså ikke noen av mine kattegutter! Vi driver ikke med slankekost her i huset!

Men det er en kjempemorsom liten video, en liten søndagsglede for alle som liker kattedyr. Og vi vurderer sterkt å gå i trening og diskuterer hensikten med magebelte på katt. Vi gjør det, altså.

YTTERSIDA. SØNDAG

Yttersida av Kvaløya er vakker. Her er inntrykk fra Brennsholmen en søndags ettermiddag. Ute i havet ser man et lysblink fra Hekkingen fyr - hvis man ser nøye etter. Et lite glimt av lys mot den solbleike himmelen.

Burde vært på sånne turer mye oftere.

DET MØRKNER. DET ER HØST

TROMSØPUNKEN LEVER

Punk-konsert på KAOS foreviget med mobilkamera. Heftig høyt og heftig publikum.

Her er Ingen Naade i fri flyt.

Unge Liljegren med hissige riff på bassen. Lite lys og høy temperatur. Tromsøpunken lever fortsatt.

KONSERT. INGEN NAADE

I kveld er det konsert på Tromsøs svar på Oslos Rockefeller, KAOS, - og ingen mindre enn punkbandet Ingen Naade skal på scenen!

Bildet har jeg stjålet på Facebook, det er tatt av Sara Mathiesen og er tøft og rått i uttrykket, syns jeg. Her er min kjære 'stesønn' Ægir og min ektefødte sønn Sindre, in action! Stilig at både Ramones og Nirvana er med på laget.

Det blir intet mindre enn kult. Og vi gler oss. Veldig!

p.s. Ørepropper er med i lomma. Mind you.

ORD FOR DAGEN

Vi har inget skydd mot kärleken
inget skydd mot livet,
inget skydd mot döden,
inget skydd.

Så skyddslösa är vi.
Det ligger nästan något storslaget i det.


Eeva Kilpi
finsk poet født i Karelen, 1928

KAN DU NORSK. PRØV DA VEL!

Noen ganger må det være lov å være barnslig. Som nå, når jeg legger denne quizen ut på bloggen min. Men ta den gjerne. Jeg irriterer meg grenseløst over å ha én feil, som selvfølgelig skyldes en engelsk 's for mye. Noe jeg egentlig visste. Men så er klokka nesten ett på natta, så da så...


Hvor god er du i norsk?

Jeg hadde 25 av 26 riktige svar. Hm.
Ta denne quizen på Start.no

MURAKAMI

Leser Murakami. Det setter meg i ei svært spesiell sinnstilstand.

Månelyset fikk strandlinjen til å skinne som et nyslipt sverd.

Dette kunne neppe noen her hjemme ha skrevet. Vi opererer jo sjelden med sverdmetaforer her nord. Naturlig nok. Men det er så vakkert. Japansk vakkert.

I After Dark lar han to av personene snakke om noe som opptar meg: Hva er drivkraften i menneskelivet?

”Når du tenker på det, kan du begynne å lure på om ikke hukommelsen er menneskets drivstoff. Om erindringene i seg selv er så viktige eller ikke, betyr kanskje ikke så mye, så lenge de bærer livet framover. De er jo bare drivstoff.

Aviser, reklametekster, filosofiske tekster, pornobilder og bunter med titusenyensedler – når du slenger det på bålet, er det jo bare papir, alt sammen. Ilden tenker ikke, når den fortærer papiret: ’Oi, dæggern det var Kant!’ eller ’Jøss, det var kveldsutgaven av Yomiuri’ eller ’Wow, sjekk de puppene!’ For ilden er alt det samme papiret. Og akkurat sånn er det med minnene også. Hukommelsen skiller ikke mellom viktige, ikke fullt så viktige og ubetydelige minner, for den er alle minner drivstoff, verken mer eller mindre.”

Sønnen min sier at det japanske språket bare har to 'tider'. Da og nå. Det syns jeg høres veldig fint ut. Var og er. Og mellom de to er alle minnene.