Hvem skulle trodd at et mannskor skulle toppe lista over mine favoritter etter gårdagens vorspiel foran Polarjazz i Longyearbyen? Langt mer enn 30 mennesker i Longyearbyens sang- og musikkliv trådte i går til for å vise hva de kan. Og gjett om de kan! Det er et imponerende nivå over kulturutrykket i LYB.
Gutta i koret sang Supa Klockan og den en russiskklingende Rutscka som fikk den fullpakkede hotelfoajeen til å trampeklappe. Det ferske koret er det første mannskoret på 37 år i Longyearbyen, og i baren fikk jeg siden vite at de heter Store Norske Mandskor, med d. Og gutta boys kunne synge! Gratulerer med nytt mandskor, Longyearbyen!
Have a little faith in me, ble framført utrolig vart og vakkert av Sigrid, og da Screaming Puddles eller var det Howlin Huskies gjorde gamle Steppenwolfs Born to be wild og siden låta Bones, ville applausen ingen ende ta. Lekre arrangement på gitar, bass og slagverk. They rock!
Åpninga tok Longyearbyen storband seg av, sammen med en rekke dyktige unge vokalister. Jeg lot meg også imponere over Anne Lise Sandvik, som sang en fint oversatt versjon av Anthem fra Chess. Men jubelen ville ingen ende ta, da vorspielet endte med blue grass i vanvittig tempo fra en tettpakka scene med gitar, fele, bass slagverk og banjo. En lovende start på festivalens 11. år, og imponerende musikalsk nivå til å være i en norsk småby med omlag to tusen mennesker!
Bildet har jeg henta fra nettsida til Polarjazz, tatt av Thomas Wiborg
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar