ENDELIG EN NYTTÅRSREFLEKSJON

Ting tar tid. I dag, lørdag 9. januar kom mildværet til Nord-Norge etter en streng kuldeperiode over hele landet. Isen på veiene oppe på øya gjør det umulig for meg å komme meg ut å gå, så til og med bikkja må luftes med brodder eller etter biltur ned til isfriere områder av byen. Så jeg blir sittende.

- Og medens jeg i ørken går, synger Kjersti Stubø i Sokrates-program fra forrige sommer, tatt opp under Hamsun-dagene, dit jeg dessverre ikke kom meg i året som gikk. Jeg er på nettradio og hører på tidligere uhørte Sokrates program - og har til og med meldt meg på som fan av dem på Facebook.

De snakker om Hamsun og om filosofen Schopenhauer og om viljens utslokking - om at vi er av samme slag, alle i naturen, både ørner, måker og mennesker. Alt levende er i slekt, vi står ikke på høyere nivå som mennesker, og vi er ikke kronen på verket. Dette kan jeg like. Men samme hva vi gjør, går det gæærnt, det er hans negative side av filosofien, sier de i programmet. Og jeg ser mye sant i det også, dessverre.

Knut Borge snakker også med Ernst Viggo Sandbakk om folketoner fra Ballangen som er blitt assimilert inn i den moderne jazzmusikken gjennom gruppa Oofotr. Vi du høre mer om Hamsun og Oofotr og hva Schopenhauer mente, kan du høre Sokrates-programmet her. 

Jeg iler til med å fortelle at jeg har kjøpt ikke mindre enn to-2 nye radioer i år, som jeg prøver å få tatt i bruk. Prøver å lære meg til å høre på radio, rett og slett.

Og så litt om nyttårsforsetter:

1. Gjøre noe med maten, har jeg tenkt! Mindre kjøtt og ferdigvarer, både for helsa og klimaet, - mer grønnsaker og spennende mat som er god på alle måter. Det skriver jeg mer om siden, for dette opptar meg i grunnen hele tida.

2. Noe om Langsom tid, som denne lørdagen da jeg har pc'en på sengebrettet og drikker min fjerde kopp kaffe og ikke planlegger bytur, men derimot har kjøpt inn alt som trengs i huset for mange dager og ikke behøver handle noe som helst eller dra til byen. Luksus.

I tillegg har jeg begitt meg inn i bind to av Knausgårds Min Kamp, og det krever både tid og fokus.

I jula leste jeg bind én, og moret meg kongelig over en ny blogg jeg tilfeldigvis fant, der bloggeren Verden sett fra Sofienberg kommenterte boka.

Siden sto saken hennes som kronikk i Dagbladet, men du finner den her, og den er vel verd å lese hvis du leser Knausgård! Masse gjenkjennelig om det å være dame med mer enn én tanke i hodet. I den tida - og i dag. Ha ei god helg.