Hør her jorden, vi har noe å si til deg
- ikke fordi vi misliker oss her, det er et fint sted dette,
nok av vann og høyt og luftig under taket,
vi legger korn i jorden og snart suser det gyllent over markene,
for nesten alt har vi fått fra deg,
olje og friske hav og varm ull om vinteren
men vi har ingen ro her lenger.
Noe har slått oss ut av kurs
og vi går rundt og er redde hver dag
for alt som kan komme.
Derfor spør vi deg nå: Hva gjør du med fjellsidene
og med havet?
Hvordan greier du alltid å være i balanse med deg selv,
alltid i likevekt. Du går i din bane i rommet
uten en feil, ikke en tomme avvik,
lydløs, ensom bak alle lysår i evigheten,
bare med en sakte sus fra havet
og fra vinden gjennom skogene nå og da.
Du skifter sol og vind og våren kommer som bestemt.
Alle regnestykker går opp, dine mønstre og figurer
er klare som krystaller.
Derfor er det vi kommer til deg og spør
hvordan du får det til.
og med havet?
Hvordan greier du alltid å være i balanse med deg selv,
alltid i likevekt. Du går i din bane i rommet
uten en feil, ikke en tomme avvik,
lydløs, ensom bak alle lysår i evigheten,
bare med en sakte sus fra havet
og fra vinden gjennom skogene nå og da.
Du skifter sol og vind og våren kommer som bestemt.
Alle regnestykker går opp, dine mønstre og figurer
er klare som krystaller.
Derfor er det vi kommer til deg og spør
hvordan du får det til.
(...)
Han ble født i Kristiania 8. mars 1907 og døde 20. februar 1994 på Hamar. Jacobsen var en av de viktigste norske lyrikerne i det 20. århundre. Det finnes mer om han og av han både på Wikipedia og på ei nettside som heter Rolf Jacobsens venner. Jeg er svak for Jacobsens diktning, jeg er det.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar