KJØPER MEG FRIHET

Ett av mine nyttårsforsetter for 2011 var som følger:

Gjennomføre et kjøpefritt år.  

Hva ligger i det? Jeg er jo nødt til å kjøpe saker også i 2011. Jeg har allerede kjøpt både mat, kattesand & kaffe samt en ny katteleke til yngstepusen - og  jeg har spist en supergod middag på Hurtigruten forleden for å feire at vi har gjennomført fine opptak til program om salmedikteren Elias Blix som kommer på NRK den 13. februar.

Kjøpefritt på denne måten: Jeg trenger ikke nye klær. Jeg trenger ingen nye smykker. Jeg har nylig kjøpt et par støvletter, men jeg har skotøy nok selv om jeg ikke er noen sko- og støvlettfreak. Kanskje skulle jeg telle opp hvor mange par som står i skapet? 

Og jeg har kjoler hengende på veggen som dekor, men som ikke har vært i bruk på årevis. Dem kan man kanskje gjøre noe spennende med? Klippe av og bruke som kittel eller bluse?

Vi har mer enn nok av godt brukt sengetøy og pent brukte håndklær. Jeg fristes stadig av kataloger med lovnad om at jeg får 6 nye håndduker som gave hvis jeg kjøper noe. Men jeg skal virkelig prøve å ikke la meg friste, selv om det alltid er fristende å skifte ut det slitte med flunkende nytt.

Det skal ikke handle om mat. Vi skal kjøpe det vi trenger og ønsker oss på matbordet. Det skal ikke handle om vedlikehold av hus og bil. Men i-phone eller ny Mac blir det altså ikke i år. Det er ikke økonomiske grunner. Det er en mental greie, dette: Jeg skal lære meg å bli bevisst at jeg ikke trenger å kjøpe noe hele tida. Selv om tilbudene roper mot oss uansett hvor jeg snur meg.

Jeg kjøper frihet. Det er den positive vinkelen på dette året: Jeg kjøper meg frihet fra tingene. Frihet fra kjøpepresset. Jeg har lov til å reise dette året, men jeg skal ikke komme hjem med nye ting, bare med nye minner. Og så skal jeg være flinkere til å reparere ting. Begynner med to slitte sofaputer som skal mekkes på - og et par støvletter som skal halvsåles.

Klarer jeg dette i de neste 12 månedene? Det vil tida vise. Men jeg ser lyst på det, og kjenner at jeg hele tida minner meg på det som er viktig: Jeg kjøper meg ny uavhengighet. Og kanskje sparer jeg noen penger i tillegg. Det ville jo vært supert, ikke sant?

Og så skal jeg blogge litt om hvordan det går. Når fristelsene kommer. For det gjør de. Det er jeg helt sikker på.