TØR JEG TELLE NOE ANNA ENN UNDERTØY?

Har starta et kjøpefritt år kombinert med ei feng shui-holdning til hus og hjem - med å rydde, kaste, sortere og kategorisere. Begynte som en liten engel i formiddag med en halv time. For en halv times rydding hver dag i tre måneder er omlag 45 timer, grovt regna. Og det blir jo litt, fram mot påske!

Jeg rydda mine 10 trådkurver med ikke-opphengte-klær og sorterte undertøy og andre remedier. Så begynte jeg å telle antall truser og bh'er, bare for artighet. Neida, det ble ikke så artig. Jeg har pinadø mye undertøy, gitt! Ikke fordi alt fortsatt passer, men man har jo en drøm om en dag å bli tynnere og kunne smyge inn i både det ene og det andre av lekkerheter som en gang satt som et skudd. Og som er lite brukt, og derfor fortsatt stilig å se på. Det er da lov å drømme!

Hva skjer hvis jeg begynner å telle på alvor? Potteplanter, T-skjorter, sko og støvler, skjørt, langbukser, håndklær? Og fortsetter med å telle antall vaskemidler i kjøkkenskapet og på badet, fargeblyanter, sengetøysett, pakker med frossen mat i fryseboksen, antall krydderglass og - bokser, cd-plater, bøker? Og lager en oversikt over hva jeg faktisk eier? Gode gud, jeg får frysninger og tror det kan gi mer enn ett lite sjokk.

Jeg vet for eksempel sånn i forbifarta at jeg eier fire meget anvendelige kamera med alt sitt tilbehør, og da har jeg ikke regna med kamera i mobilen! Nå er foto en lidenskap jeg har dyrka de siste årene, og hvert av mine fotografiapparat har ulike anvendelsesområder. Men likevel. 

To kasser krim i julegave økte boksamlinga mi med noen promille. Så hvor mange bøker har jeg egentlig? Og hvor mange tidsskiftsamlere med artikler, blader og anna som jeg selvfølgelig ikke vil kaste sånn uten videre?  Og hvor mye kunst og halvkunst henger rundt på veggene mine? Jeg kan i hvert fall slå fast allerede nå at jeg ikke har lyst til å offentliggjøre resultatet. Hvis jeg begynner å telle sånn helt på alvor, altså.