Wow! 21. mars er Verdens poesidag, og ble innstiftet av Unesco i 1990."The purpose of the World Poetry Day is to promote the reading, writing, publishing and teaching of poetry throughout the world and to give fresh recognition and impetus to national, regional and international poetry movement".
Førstemann ut er Morten Wintervold fra diktsamlinga
NYTT KULL PÅ VOKSENOPPLÆRINGA (2007):
det blir stadig vanskeligere å finne korrelater
for det bestandige: vi rocker
og rokker ved globusen, smekker
millionbyer opp etter behov
utenfor vinduet
hvor kjellerklubbene flommer over
av rødhvinsheite barndomsvenninner
som legger an på fastlegen din
men ikke umulig: skjult
bak bygårdens solgule fasade
ligger to-romsen
hvor den triste kvinna trekker inn
i ørelappstolen
når æonene sprekker i kullsyrevannet
& den evige skåla med cheeze doodles
flammer opp
i lys fra vignetten til kveldsnytt
Og så tilbyr jeg en av mine gamle favoritter, et dikt av Signe Kristin Djuve, fra diktsamlinga SAKTE KINO (1986)
Eg vil at nokon skal spole forbi sekvansane
der augnekasta vi sender kvarandre
aldri torer bli sterke nok
til å opne dører
Eg ringar deg inn med augo,
og hendene,
du står aldri lenge stille i mitt synsfelt
Ryggen din
alltid oftare nå
på veg bort
Eg vil at nokon skal spole tilbake
til den uoppnåelege draumen
men lyset blir tent
og min lengsel
igjen eit lerret å bleike
Innlegg
4 kommentarer:
Takk for fine dikt, det siste alltid skremmende aktuelt, slike lerret som aldri helt lar seg bleke…
Jeg lurer veldig på hva den dama har gjort sia 1986 da hun skreiv SAKTE KINO.
Og ja, - det må da være ei diktsamling for deg -
Sakte kino, ja først nå la jeg merke til tittelen :) Det er virkelig mystisk, jeg prøvde å google henne, men det fantes ikke spor, eneste relevante treff var hos deg og på Samlaget, de to gamle bøkene fra åttitallet. Kanskje hun har giftet seg og byttet navn? Eller emigrert. Uansett fikk jeg bestilt ihvertfall Sakte kino, hurra for biblioteket!
Jeg har hatt et utklipp med noen av diktene hennes liggende fra 1986 (JA, vi er samlere i min familie :-)) Først i år leita jeg etter boka på nettantikvariatene og fikk tilsendt et eksemplar. Det var særlig i forhold til mitt mismot mht kvinnedagen :-( at jeg trengte å lese Sakte Kino igjen.
Alt er jo sagt før, gjort før, - jeg kjenner meg av og til gammel og litt utbrukt. Men Djuve skriver så det river i hjertet. Og jeg tenker: Jøss, er det flere som virkelig har det sånn? Særlig den setninga om de kalde hendene som tar i mot dagen (diktet Blå morgen) treffer meg så det virkelig suser.
Legg inn en kommentar