I ANDRES SPOR

Man må ikke på høyfjellet for å nyte påskeværet. Jeg ikler meg iPOD og brodder, og tar bikkja med. Dette er ikke noen øde tur, andre har gått her før oss.

Allerede i hagen finner jeg nattens spor etter ei katte som har vært en runde for å sjekke eiendommen.

Vi holder oss til hovedstien, hvem orker å gå langs en one-way-street?

Hei, hør! Alle sanser er vekket! En skarp, kneppende lyd inne mellom trærne, -ei rype?

Her er det noe Sita ble svært interessert i!

Rypa fløy. Pokker ta!

Men det ble ei praktfull jakt gjennom snøen i et terreng som egner seg godt for en svensk lapphund. Sita ville aller helst ha ringa inn en reinflokk!

Men det er få reinsdyr på Tromsøya, dessverre.

Hvem trenger høyfjell?

Hvem trenger hytteturer og skiløyper når en vanlig Skjærtorsdagstur kan tilby alt dette, rett utafor stuedøra?

Jeg innser at vi er priviligerte som lever i en slik praktfull natur og har den rundt oss hver eneste dag.

Og hvem sier at man ikke kan unne seg en liten after skiiing på egen kjøkkenbenk?

Ha en fortsatt strålende påske, og nyt dagene. De kommer aldri igjen.