iPOD OG BRODDER

I dag hører jeg på U2 mens jeg går, og Bono synger om å ha gått seg fast i et visst øyeblikk av livet, og ikke komme videre.

Dette er en sak med flere sider: Mange mennesker lever i fortida og drømmer mest om det som var. Eller de lever med tankene langt inne i framtida, fokusert på hva-de-skal-gjøre-når-en-gang- . Mange engster seg for det som kanskje skal komme, og glemmer å være tilstede i øyeblikket.

Å leve i nuet er en gave.

Og akkurat i dag vil jeg være Stuck in the moment, tror jeg. Så hvis noen har sett ei dame med iPOD som brodder seg sørover langs snødekte stier på Tromsøya og synger av full hals, er det meg. Sorry!

Det er forresten en fin tekst:

I’m not afraid of anything in this world
There’s nothing you can throw at me that I haven’t already heard

I’m just trying to find a decent melody
A song that I can sing in my own company

You’ve got to get yourself together You’ve got stuck in a moment And you cant get out of it
Don’t say that later will be better Now you’re stuck in a moment And you cant get out of it

And if the night runs over And if the day wouldn’t last
And if our way should falter Along the stony pass

It’s just a moment
This time will pass