DAMASKUS

Å dra til Damaskus for å gå i bazaren i den gamle bydelen for en som har svart belte i shopping, er ingen spøk. Men det gikk nå relativt greit, selv om det ble mange store og små pakker å dra med hjem og få plass til i baggasjen!

Vi kom hjem med mange lekre saker: Krydder, stoffer og keramikk - jeg digger så enormt disse fantastiske flisene og vasene med mønstre fra islamsk keramikktradisjon. Vi finner dem på alt fra vegger til tak og middagsservise. Overalt.

Og krydder-bazaren - åh for en fantastisk, vidunderlig lukt det var der! Jeg reiser hjem med sumac som er rødt og brukes i libanesiske og syriske salater, jeg kjøpte za'atar som er en blanding vi har fått mange ganger til maten, dessuten grønn kardemomme og såkalt seven spices som er en vanvittig god krydderblanding til grillet mat.

Gull brydde vi oss ikke så mye om, men det var utrolig artig å vandre rundt å kikke. Så ble det lunsj i ett av de utrolig flotte gamle husene av Ottoman arkitektur som preger svært mange eldre bygninger i midt-Østen - det var appelsintrær inne i lokalet! Litt spesielt.

Jeg tok også en visitt inn til Saladins gravsted, han var en stor arabisk krigsherre som forfatteren Thorvald Steen har skrevet om og vært svært opptatt av. Graven ligger sentralt i gamlebyen i Damaskus, og jeg måtte låne en kappe med hette for å få gå inn, ettersom jeg ikke gikk med hodet tildekt slik reglene tilsier. Et flott monument over en krigsherre med store diplomatiske kunnskaper.

Etter lunsj gikk veien til The Streight Road som er ei helt rett gate fra romertida. Den fulgte vi nesten helt til enden, og fant den knøttlille pub'en til Abu George - der tok vi en velfortjent hvil med et glass syrisk Barada øl. Muslimsk land, javel - med det finnes øl å få kjøpt i de såkalt kristne kvarterene, og innehaveren (sønn av George) var en kjempetrivelig fyr som syns det var hyggelig med norsk damebesøk.

Det sies at syrerne er blant de hyggeligste av midt-Østens meget omgjengelige befolkning, og vårt inntrykk veldig positivt. Kanskje skal jeg også nevne at vi hyret en taxi med sjåfør i Beirut som kjørte oss over grensa, en ca to timers tur hver vei, - og fulgte oss rundt. Det var ei praktisk ordning og sparte masse tid som det ellers ville tatt å kjøre med kollektiv transport over grensestasjonen, der byråkratiet og skjemaveldet er betydelig.

Dessuten var Ali (t.v.) en dyktig sjåfør som vi fikk god tid til å spørre ut og diskutere med underveis. Her kjøper vi grønne, ferske mandler før vi returnere hjem over grensa, inn i Bekaa-dalen og tilbake til Libanon.  

Damaskus i Syria er trolig verdens eldste by med funn fra området tilbake til 8-9000 år før Kr, og er virkelig verd et besøk. Skulle gjerne hatt noen flere dager på slik historisk grunn, men det får bli en annen gang. Kanskje.